I januar 1977 ble Norge rystet av nyheten om Gunvor Galtung Haaviks arrestasjon som spion. Den tilsynelatende trofaste medarbeideren i Utenriksdepartementet gjennom flere tiår innrømte raskt et langt liv som spion for sovjetisk etterretning. KGB hadde utnyttet Haaviks kjærlighetsforhold til sovjeteren Vladimir Kozlov for å få henne til å samarbeide, og norske hemmeligheter var lekket i en jevn strøm gjennom nesten 27 år.

Dette er fortellingen om Haaviks spionmetoder og om KGBs vervemetoder, der svakheter i mennesker og systemer ble systematisk utnyttet. Det er også historien om røde flagg som burde fått alarmen til å gå, og hvordan Norge håndterte situasjonen da en sovjetisk ambassadeansatt ble tatt på fersk gjerning som spion.