Frem til ca 2010 beskyttet man sensitive områder og objekter ved blant annet å retusjere kart og flyfoto, samtidig som man benektet anleggenes eksistens.

To store utviklingstrekk gjorde det umulig å fortsette å beskytte sensitive områder og objekter på denne måten:

  • Satelittbilder ble kommersielt tilgjengelig
  • Utvikling av droner har bidratt til at bruken av sensorer i luften har blitt allemannseie

Den teknologiske utviklingen og informasjonsflyten i samfunnet krevde derfor en oppdatering av regelverket.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet har utført et oppdrag på vegne av Forsvarsdepartementet. Ny lovgivning, Forskrift om kontroll med informasjon innhentet med luftbårne sensorsystemer, har som målsetting å balansere behovet for beskyttelse med behovet for å tilgjengeliggjøre informasjon.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet har som del av oppdraget publisert en kartløsning med en ugradert oversikt over forbudsområder i Norge. Disse er innrapportert av departementene og objekteierne, etter at disse har gjort en risikovurdering av hvert enkelt objekt. 

Aktivitet, utstyr og personell knyttet til de enkelte objektene blir beskyttet ved synliggjøring av forbudsområdene. Overtredelse av forskriften er straffbart.

Anlegg som er ukjente og ikke lett identifiserbare beskyttes best gjennom anonymitet. Anlegg som er kjent eller lett synlig beskyttes best med forbud.

Forbudsområdene blir med dette lokalisert, men disse sikres ved andre tiltak, vurdert og effektuert av objekt-eierne.

Oversikten over forbudsområder finner du her.