Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) ønsker å legge til rette for en organisasjonskultur som er preget av åpenhet og hvor kritikkverdige forhold tas opp, diskuteres og løses.

Ansatte og andre som opplever eller er kjent med kritikkverdige forhold i NSM, anmodes om å si ifra. NSM er avhengig av å få informasjon som kan avdekke og rette opp i eventuelle lovbrudd eller uakseptabel adferd. ​

Varsling er at arbeidstaker eller innleid sier ifra om mulige kritikkverdige forhold på egen arbeidsplass. Hovedregelen er at man tar opp forhold man mener er kritikkverdig med den det gjelder. Når dette ikke fører frem, eller når man mener det er nødvendig å ta opp saken med noen andre som kan gjøre noe med de kritikkverdige forholdene, kalles det varsling. Retten til å varsle er lovfestet i arbeidsmiljøloven kap 2A. Loven gir arbeidstakere og innleide arbeidstakere rett til å varsle internt og eksternt om mulige kritikkverdige forhold på sin arbeidsplass.

Hva bør det varsles om?

  • fare for liv eller helse 
  • fare for klima eller miljø 
  • korrupsjon eller annen økonomisk kriminalitet 
  • myndighetsmisbruk 
  • uforsvarlig arbeidsmiljø (mobbing, trakassering og diskriminering)
  • brudd på personopplysningssikkerheten
  • brudd på generell norsk lovgivning
  • andre kritikkverdige forhold

Hvordan varsle?

Varsler har rett til selv å velge hvem eller hvilket mottak vedkommende vil varsle til. Det kan varsles til nærmeste leder i linjen eller den person eller enhet nærmest i linjen, som har myndighet til å håndtere og følge opp forholdet, verneombud, hovedverneombud, tillitsvalgt, arbeidsmiljøutvalget, eller varslingsenhet. Det kan også varsles eksternt til tilsyns- eller kontrollmyndigheter. Retten til å varsle eksternt kan være begrenset av taushetsplikten.

Arbeidsmiljøloven stiller ingen formkrav til hvordan et varsel skal leveres. Det betyr at du kan varsle både muntlig og skriftlig. Det anbefales likevel å varsle skriftlig, slik at vi sikrer en god og presis beskrivelse av saken. Varsler kan også velge å varsle anonymt.

Her finner du varslingsskjema som kan brukes. (DOC, 71KB)

NSM benytter den eksterne varslingskanalen til Justis- og beredskapsdepartementet som sin primære varslingskanal. Ernst & Young (EY) betjener denne kanalen. Mottatte varsler registreres i EY og sendes til videre behandling i NSM ved Interne kontrollfunksjoner.  I behandlingen av varslingssaker vil, avhengig av type sak og omfang/kompleksitet, det kunne hentes inn andre ressurser fra organisasjonen.

Dersom du som linjeleder eller kollega mottar et varsel, kan du kontakte Interne kontrollfunksjoner for råd og veiledning. Du kan også overføre saken til NSMs varslingskanal.

Kontaktinformasjon til NSMs varslingskanal

  • Telefonnummer 24 00 20 14
  • Krypterte webløsningen: justisvarsel.no
  • QR-kode

QR varsling

Merk at denne varslingskanalen ikke kan benyttes ved varsling som innebærer formidling av gradert informasjon.

Dersom et varsel inneholder gradert informasjon, må du sende det på egnet plattform. 

Hvordan blir varsel mottatt og fulgt opp?

NSMs varslingsmottak arbeider etter følgende hovedprinsipper:

  • Saker skal behandles uten unødig opphold og innen rimelig tid – og bli tilstrekkelig undersøkt.
  • Ivareta forbud mot gjengjeldelse i vid forstand. Arbeidsgiver har en særlig plikt til at varsler har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Om nødvendig skal arbeidsgiver sørge for tiltak som er egnet til å forebygge gjengjeldelse mot varsleren.
  • Ivareta konfidensialitet for alle parter og sikre at færrest mulig personer blir involvert
  • Dersom varslet gjelder en eller flere personer skal disse ha mulighet til å få uttale seg om opplysninger som gjelder en selv (kontradiksjon)
  • Ivareta den enkeltes personvern – både den som varsler og den/de det varsles om. Personopplysninger skal kun innhentes for bestemte formål og behandles etter kravene i loven.
  • Gi informasjon til involverte parter så langt det er mulig

Her finner du mer informasjon om sektorens felles varslingskanal: