1. januar 2003 ble NSM etablert. Tanken tilbake i 2003 var at den sivile, og ikke minst private, delen av samfunnet ville få stor betydning for Norges sikkerhet. Forut for etableringen av et sivilt direktorat for nasjonal sikkerhet, hadde Norge fått en sikkerhetslov. Utfordringer med å innføre loven på sivil side, bidro til etableringen av Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM). 

Det nye direktoratet fikk nasjonalt ansvar for sikkerhet på tvers av ulike sektorer. NSM ble underlagt både Forsvarsdepartementet og datidens Justis- og politidepartementet.

- Resultatet er at vi i Norge har en sikkerhetstjeneste som både skal understøtte det sivile samfunnet og det militære. Det er en unik løsning som er hensiktsmessig i en tid med hybride og sammensatte trusler, sier dagens direktør Sofie Nystrøm.

Cyberberedskap

NSM skal gjøre Norge i stand til å beskytte seg mot sabotasje, spionasje, terror og sammensatte trusler. Forebyggende sikkerhet bygges gjennom personellsikkerhet, sikkerhetskultur, fysisk og digital sikkerhet. Spesielt det sistnevnte feltet har vært i stor utvikling siden etableringen i 2003. NSM har ansvar for å oppdage, varsle og håndtere alvorlige digitale angrep på nasjonalt nivå. 

Allerede i 2003 fikk NSM ansvar for varslingssystemet for digital infrastruktur (VDI) som skal detektere og varsle om cyberoperasjoner som treffer kritisk infrastruktur eller kritiske funksjoner i Norge. I 2006 ble NorCERT – Norwegian Computer Emergency Response Team – en fast ordning i NSM i en første satsing på cyberberedskap.

I 2014 begynte NSM med døgnkontinuerlig bemanning for å håndtere cyberhendelser. Tre år senere opprettet de hemmelige tjenestene og Kripos Felles cyberkoordineringssenter, et eget senter i NSM, for å koordinere håndteringen av alvorlige cyberhendelser. Alle disse tjenestene ble i 2019 samlet da NSM åpnet Nasjonalt cybersikkerhetssenter (NCSC). 

NSM har et utstrakt samarbeid med privat og offentlig sektor gjennom cybersikkerhetssenteret. 

- Denne typen samarbeid blir bare viktigere fremover. Norske virksomheter har stor betydning for norsk verdiskapning, men også for nasjonal sikkerhet, sier Nystrøm. 

Sikkerhetsfaglige råd 

Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa og den globale teknologiutviklingen setter stadig nye krav til nasjonal sikkerhet og forebyggende sikkerhetstiltak. 

Denne våren overleverer Nasjonal sikkerhetsmyndighet sikkerhetsfaglige råd til regjeringen. Første gang var i 2015. I Sikkerhetsfaglig råd identifiserer Nasjonal sikkerhetsmyndighet de største sikkerhetsutfordringene Norge står overfor frem mot 2030. Vi deler våre anbefalinger om hvordan Norge best mulig kan stå rustet til å møte disse. Rådene skal inngå i langtidsplanleggingen for justis- og beredskaps-, og forsvarssektoren. 

Hvilke utfordringer 2023 bringer, er tema den årlige Risiko-rapporten. NSM legger frem rapporten på en felles pressekonferanse med de andre hemmelige tjenestene i februar. Risiko 2023 er et av temaene når Sikkerhetskonferansen er tilbake med todagersprogram og fysisk oppmøte i mars.  

- Vi står i en sikkerhetspolitisk utfordrende tid. Vi må ta tak i utfordringene nå. Norge trenger ambisiøse målsetninger for nasjonal sikkerhet frem mot 2030. Det skal vi i Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) bidra til, lover Nystrøm.