Teksten er skrevet av sjefsforsker i kryptologi i NSM, Sondre Rønjom.

Norge innså på 1930-tallet at nasjoner som ønsker å hevde seg i etteretning og sikkerhet behøver ekspertise i kryptoanalyse. Den kjente svenske kryptologen Yves Gyldén, en internasjonal stjerne i kryptologi på denne tiden, publiserte i 1931 manuskriptet «Chifferbyråernas Insatser I Varldskriget Till Lands» hvor han kommer med en rekke viktige betraktninger rundt kryptosikkerhet basert på erfaringer fra den første verdenskrigen (en oversatt kopi finnes her https://www.nsa.gov/Portals/70/documents/news-features/declassified-documents/friedman-documents/publications/FOLDER_213/41760699079984.pdf).

Blant annet pekte han på at ubevisst mangelfull kunnskap er mer skadelig enn bevisst mangel på kunnskap. Den norske forsvarsmannen Ragnvald Alfred Roscher Lund søkte derfor hjelp hos svenske militærkryptologer som lå lenger fremme enn nordmennene. Dette førte til at Gyldén holdt forelesninger i Oslo med mål om å trene opp nordmenn i militærkryptologi. Når krigen brøt ut fortsatte mange av disse arbeidet i Chifferkontoret ved FO II i London.

Blant kjente norske kryptologer fra krigen finner vi Erling Sverdrup (senere professor i statistikk ved UiO) og Ernst Selmer (senere professor i tallteori ved UiB). Under krigen utviklet Sverdrup og Selmer blant annet statistisk kryptoanalyse og var sentrale i å danne grunnlaget for moderne militærkryptologi i Norge. Etter krigen var det vanskelig å beholde ekspertene som hadde meldt seg til tjeneste i militærkryptografi for landet. Nå som krigen var over ble det mer attraktivt å følge sivile karriereveier. Erling Sverdrup fortsatte som sjef for Chifferkontoret til han i 1946 bestemte seg for å følge en akademisk karrierevei. Sverdrup var sentral i å bygge opp statistikkfaget i Norge mens Selmer fortsatte en sivil karriere i tallteori og informatikk parallelt med å fungere som konsulent i kryptologiske spørsmål for Forsvaret. Som konsulent var Selmer sentral i utviklingen av skift-register kryptografi og datamaskiner for forsering av kryptografi.

Etter krigen slet Chifferkontoret med finansiering og rekruttering. Dette var et problem også amerikanerne slet med etter krigen. Tankesmia Communication Research Division i Institute for Defense Analyses ble derfor opprettet ved Princeton som en sivil hemmelig tankesmie organisert i ånden til de sivile forskningsinstituttene. Bak sperrete dører i et kontorbygg tilknyttet Princeton har kjente matematikere som Abraham Albert, Lloyd Welch, Leonard Baum, Jim Simons og Donald Knuth arbeidet med å løse de aller vanskeligste problemene innen kommunikasjonssikkerhet på oppdrag for NSA. I Norge forsøkte man heller å engasjere studenter ved universitetene til deltidsarbeid på problemer i kommunikasjonssikkerhet. En ung Erik Alfsen (senere professor i matematikk ved UiO) var en av disse. På tidlig 50-tallet brukte Alfsen tid på å sette seg inn i informasjonsteori og teori om rekursive hendelser (Markov teori) til bruk i kryptoanalyse. Sammen med blant annet Nicolai Norman (senere professor i fysikk ved UiO) utviklet han i 1952 en imponerende, spesielt gitt hans unge alder, kryptoanalyse av Hagelin type CX som imponerte sjefene. Kort fortalt ble de med hjelp av den grunnleggende teorien de utviklet i stand til å bestemme hvordan sykelstrukturen til maskinen forholdt seg og oppdaget raskt at maskinen var praktisk vanskelig å konfiguere til å operere på en sikker måte. I dette arbeidet fikk de også litt beregningsbistand fra Jan Garwick («informatikkens far» i Norge). Teorien de utviklet er fortsatt relevant i moderne kryptoanalyse. Vi har her lagt ut analyserapporten de skrev basert på dette arbeidet.

På samme tid var Ernst Selmer aktiv i beregningsmatematikk og tallteori. Ikke minst var han aktiv i arbeidet med å bygge datamaskiner. Hans egne sivile forskningsinteresser og Forsvarets interesser sammenfalt på en så god måte at han stadig tok på seg konsulentoppdrag relatert til kommunikasjonssikkerhet og kryptografi. I 1953 ble Selmer sendt til Tyskland for å studere en tyskutviklet elektronisk maskin for produksjon av tilfeldige binære tall. Mens Norge på den tiden brukte radioaktivitet til produksjon av nøkler, hadde tyskerne laget en elektronisk maskin som produserte tilfeldige bits basert på unøyaktigheter i en svingekrets. Under reisen traff Selmer Erich Hüttenhain, regnet for å ha vært den ledende kryptoanalytikeren i Tyskland under 2. verdenskrig. Det var ikke uten grunn at Hüttenhain raskt ble plukket opp av de allierte ved krigens fall og beordret til å gi fra seg det han kunne om forsering av russiske, tyske og allierte kryptomaskiner. Det virker som at det gjorde stort inntrykk på Selmer å møte en av verdens aller beste kryptoanalytikere selv om de stod på hver sin side i krigen. Men her skal jeg la Selmer få fortelle selv gjennom reiserapportene han skrev tilbake til Chifferkontoret (se vedleggene under teksten).