av Kjetil Nilsen

Innlegget er tidligere publisert i Finansavisen

Den økende digitaliseringen har ført til utfordringer både for individer og samfunnet. Noe er knyttet til ytringsfrihet og personvern, hvor ivaretakelse av «den frie tanke» også krever evnen til kritisk tenkning på nett. I tillegg må vi øke bevisstgjøringen rundt det økende antall enheter med internettilgang vi omgir oss med, og hva slags informasjon vi deler på nett.

Men stater, organisasjoner eller virksomheter som søker å påvirke befolkningen for å oppnå egne strategiske målsettinger, kan i noen tilfeller true våre nasjonale sikkerhetsinteresser

Mye av informasjonen vi utsettes for er forsøk på påvirkning. Dette ser vi gjennom reklame, medier og politisk kommunikasjon, som anses som legitime former for påvirkning. Men stater, organisasjoner eller virksomheter som søker å påvirke befolkningen for å oppnå egne strategiske målsettinger, kan i noen tilfeller true våre nasjonale sikkerhetsinteresser. 

Denne påvirkningen skjer i det skjulte, ved at aktører opererer på måter som er vanskelig å avdekke. Påvirkningsforsøk kan finne sted i alle sektorer, og treffe hele befolkningen, enten det er gjennom kampanjer i media eller målrettet mot enkeltpersoner og virksomheter.

Evnen til rasjonell og kritisk tenkning, sjekk av kilder, og en god dose sunn skepsis i møte med mer eller mindre sensasjonelle «nyhetssaker» på nettet er viktig

Flere kommersielle aktører innen sosiale medier har gått aktivt inn for å stoppe falske nyheter. Men vi borgere har også et ansvar. Evnen til rasjonell og kritisk tenkning, sjekk av kilder, og en god dose sunn skepsis i møte med mer eller mindre sensasjonelle «nyhetssaker» på nettet er viktig. Dette vil hjelpe hver enkelt til å være best mulig rustet til å håndtere den stadig økende informasjonsstrømmen på nett.

Med «tingenes internett» (IoT) blir stadig flere enheter vi omgir oss med koblet til internett. Dette gjelder også enheter vi ønsker å beskytte – eksempelvis kan en jobb-PC inneholde verdifull informasjon, men kobles den ukritisk til offentlige nettverk er den, og informasjonen den inneholder, utsatt. Likeledes bør man være bevisst om det er lurt å koble jobbtelefonen på samme nettverk som din egen kaffetrakter eller kjøleskap. Bevisstgjøring om hvilken risiko man løper rundt disse problemstillingene gjør oss sikrere.

Er det blitt så innarbeidet å «akseptere» at vi ikke tenker på verdien vi legger igjen, og hva den kan brukes til?

Hvor bevisst forhold har vi egentlig til hva vi samtykker til på internett når vi trykker «aksepterer»? Personlig informasjon vi villig gir bort på nett representerer samlet sett verdifulle opplysninger om oss selv, og om samfunnet som helhet. 

Hvorfor legger vi igjen all denne informasjonen? Er det blitt så innarbeidet å «akseptere» at vi ikke tenker på verdien vi legger igjen, og hva den kan brukes til? Mye av informasjonen som lagres har behov for beskyttelse, og innføringen av personvernforordningen (GDPR) i EU er blitt et virkemiddel norske myndigheter kan bruke overfor aktører som ikke ivaretar personvernet vårt godt nok. Men for best å beskytte norske borgere, interesser og samfunnet for øvrig må vi selv øke vår egen bevissthet om hvordan vi forholder oss til den digitale verden – her har vi alle et ansvar for at personlig, og i en større sammenheng samfunnets sikkerhet ivaretas.