av Hans Robert Bjørnaas

Innlegget er tidligere publisert i Finansavisen

Kryptologi er vitenskapen om sikker informasjon. Det bidrar for eksempel til å sikre at rett beløp trekkes fra riktig konto når du betaler i butikk, at finansielle transaksjoner mellom virksomheter går som de skal, og at stater kan beskytte sine innerste hemmeligheter.

Kryptoteknologi er en forutsetning for de aller fleste digitale sikkerhetstiltak

Regjeringen har nylig lansert en ny kryptopolitikk for å beskytte nasjonal sikkerhet og for å beskytte informasjon om hver og én av oss. 

Kryptopolitikken skal sørge for at vi klarer å beholde nasjonal kompetanse på feltet og gjøre Norge i stand til å møte utfordringene når kvantedatamaskinene gjør sitt inntog og alle tidligere hemmeligheter blir vidåpne for den som har riktige ressurser. Med den nye kryptopolitikken viderefører regjeringen prinsippet om at kryptoteknologi som brukes for å beskytte nasjonal høygradert informasjon skal være underlagt norsk kontroll. Og det er viktig. Ikke bare for staten. Men det er viktig for næringslivet også.

Kryptoteknologi må brukes i alle samfunnssektorer, blant annet for å støtte sikkerhet i IKT-systemer, for å sikre personopplysninger, for å realisere offentlige, digitale tjenester og for å sørge for sikker elektronisk kommunikasjon i næringslivet og i forvaltningen. 

Bruken av kryptoteknologi er også avgjørende for å bevare tilliten til nye digitale tjenester i det norske samfunnet. Kryptoteknologi er også i ferd med muliggjøre maskinlæring og kunstig intelligens på krypterte data, som adresserer mange av utfordringene vi ser i dag med deling av sensitive og graderte data mellom ulike aktører.

Kryptoteknologi er en forutsetning for de aller fleste digitale sikkerhetstiltak, både i privat og offentlig sektor, mener samfunnssikkerhetsminister Ingvil Smines Tybring-Gjedde (FrP). Hun åpnet Nasjonalt cybersikkerhetssenter for bare få uker siden, og med kryptopolitikken fortsetter statsråden sitt fokus på digital sikkerhet. Det er vi i NSM glade for.

Norskutviklet kryptoutstyr spilte en sentral rolle i krisekommunikasjonen mellom Sovjetunionen og USA etter Cuba-krisen i 1962

For det norske forsvaret er en nasjonal kryptoindustri under norsk kontroll viktig for å videreføre Norges posisjon som kryptoleverandør til NATO. Og det er riktig. Norskutviklet kryptoutstyr spilte en sentral rolle i krisekommunikasjonen mellom Sovjetunionen og USA etter Cuba-krisen i 1962. Man så behov for en rask og sikker direktelinje mellom de to atomsupermaktene for å unngå atomkrig. Norsk kryptoutstyr ble valgt fordi ingen av supermaktene ville blottlegge egen teknologi, eller fordi de ikke ville stole på motpartens utstyr. Denne toneangivende rollen har norsk kryptoindustri klart å bevare i NATO-sammenheng i snart 60 år.

Med den nye kryptopolitikken har regjeringen anerkjent behovet for sterk kryptokompetanse både i privat og offentlig sektor. Vi i NSM får en viktig rolle når politikken skal realiseres, og vi gleder oss til å ta fatt på utfordringen.