av Hans Robert Bjørnaas

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har et nasjonalt ansvar for å utvikle og godkjenne kryptosystemer og kryptoalgoritmer som skal beskytte sikkerhetsgradert informasjon. I tillegg har NATO valgt å standardisere på norske kryptosystemer. NSMs perspektiv er at kryptosystemene skal motstå stormakters etterretningstjenester i 50 år.

Det å være garantist for slike systemers sikkerhet i dette tidsperspektivet krever det fulle av vår kompetanse og våre 75 år med erfaring.

Roscher Lunds rekruttering av kryptologer gjennom oppgaver i Aftenposten i 1935 markerte starten på Norges satsning på kryptologi. Andre verdenskrig forsterket budskapet om at kryptologi var avgjørende for nasjonal suverenitet og råderett over våre statshemmeligheter. Kryptologi ble en viktig vitenskap, og fikk enorm utvikling. Norske kryptologer hos NSMs organisatoriske forløper i London fra 1942, som Ernst S Selmer og Erling Sverdrup, var avgjørende for denne utviklingen.

Selmer er Norges mest kjente kryptolog, og må regnes som den som for alvor bygget opp den moderne kryptologien som vitenskap i Norge i etterkrigstiden. Han var en brobygger mellom teori og praksis—en kryptolog av verdensklasse med ekspertise på både de praktiske og fysiske implementasjonsutfordringene. Denne helhetlige kompetansen er avgjørende for utvikling av kryptosystemer.

Etter at Selmer på 50-tallet ble professor ved Universitet i Bergen, ble universitet et kraftsenter for utdanning og rekruttering av kryptologer. Samarbeid mellom Selmer, NSM og norsk kryptoindustri har vært avgjørende for Norges evne til å ivareta nasjonal suverenitet og evne til å beskytte våre statshemmeligheter. Trekantsamarbeidet mellom akademia, NSM og kryptoindustrien er i dag viktigere enn noen gang.

Selmer og hans studenter har tatt viktige roller i oppbygging av kryptonasjonen Norge, deriblant store kryptologer som Helleseth og Kjeldsen. Helleseth videreførte Selmers rolle og etablerte Selmersenteret, som i dag er Norges største akademiske kryptomiljø. Kjeldsen var den sentrale drivkraft i NSM.

Kryptologi er en essensiell disiplin innen IKT-sikkerhet og er derfor vesentlig for ethvert IKT-sikkerhetsmiljø. Norske universitetsmiljøer har utdannet mange dyktige kryptologer som i dag ivaretar denne rollen i privat og offentlig sektor.  NSM ser også stor interesse blant studenter for kurs innen kryptologi. En styrking av universitetenes evne til å utdanne på master- og doktorgradsnivå vil derfor bidra til å styrke samfunnssikkerheten, gitt at miljøene holder et internasjonalt nivå.

Akademia mangler imidlertid faglig ekspertise på noen områder som er kritiske for rikets sikkerhet. Dette er områder som NSM i samarbeid med kryptoindustrien og forsvarssektoren selv har sørget for å utvikle gjennom 75 år.

Nasjonal kryptokompetanse har vært gjennom et generasjonsskifte de siste 10-20 årene. Sentral kompetanse er derfor ikke lenger tilgjengelig. Norge må bygge kompetanse for en ny tid, en tid hvor kryptologi som vitenskap har hatt en voldsom utvikling i takt med den generelle teknologiutviklingen og samfunnets anvendelse av IKT, en tid hvor kvantedatamaskiner vokser fram. På samme tid er den internasjonale sikkerhetssituasjonen kaldere enn på lenge.

Kryptologi er grunnlaget for all sikkerhet i den digitale kommunikasjonen. NSM vil også i framtiden arbeide for at Norge skal være i stand til å sikre egne hemmeligheter. Et godt samarbeid mellom akademia, industrien og myndigheter er nødvendig om vi skal lykkes med å føre vår stolte historie innenfor kryptologi videre.