Mens de siste ti årene har sett en sterk fremvekst av sentraliserte storskala skyer og skytjenester, ser vi nå et antall nye teknologitrender som i tiden fremover vil skape ytterligere muligheter for IT-modernisering og digital transformasjon i Staten. 

For å klare å utnytte disse mulighetene til å opprette en felles digital plattform for samhandling og innovasjon, er det viktig at de nye teknologiene tas i bruk på en helhetlig og enhetlig måte på tvers av berørte virksomheter — noe som krever at man tidlig og på et overordnet nivå avklarer hva man vil og hvordan man skal komme dit. 

Viktige teknologitrender

De sentraliserte storskala-skyene har de siste årene tatt frem en rekke nye teknologier og arbeidsmåter som har skapt store muligheter for IT-modernisering og digital transformasjon, inkludert:

  • Virtualisering
  • Skyteknologier (cloud native)

  • DevOps​​​​

I den senere tid, ser vi også en rekke kommende teknologier som ligger an til å både kunne komplementere og utfordre de sentraliserte storskala-skyene, inkludert:

  • Edge computing (lokale datasentre)
  • 5G radio og kjerne
  • 5G IoT (Internet of Things)
  • 5G applikasjoner og endeutstyr

Som det tydelig fremkommer av listen, er disse kommende nye teknologiene i stor grad relatert til den globale Telekom-bransjens utvikling av neste generasjon mobilnett (5G).

Statens muligheter for IT-modernisering og digital transformasjon

For statlige virksomheter som nødetater, Forsvaret ol samfunnskritiske funksjoner åpner de nye teknologiene følgende muligheter for IT-modernisering og digital transformasjon til plattformer som fungerer bra i hele krisespennet og på tvers av virksomhetene:

Økt robusthet og autonomi vha lokal datakraft. Edge computing gir gode muligheter for å etablere relativt små datasentre med virtualisering og skyteknologier nær brukerne. Særlig den globale Telekom-bransjens satsning på edge computing legger opp til en omfattende 5G-basert distribuert sky (5G Telco Cloud) med lokale datasentre som i stor grad vil bli administrert tilsvarende som storskala-skyer. Lokale datasentre kan da enten eies og styres av teleoperatøren, deres partnere, eller virksomheten selv (Private 5G), og vil kunne gi virksomheter pålitelig tilgang til lokal datakraft og mobiltelefoni selv når ekstern kommunikasjon svikter og virksomhetene mister tilgang til mer fjerntliggende IT-tjenester, f eks pga uhell, ulykker og kriser. For samfunnskritiske funksjoner som forventes å fungere bra i hele krisespennet vil dette kunne fremme lokal selvberging og gi økt nasjonal robusthet i større kriser.

Økt mobilitet og taktisk evne vha 5G med MEC og IOT. 5G-basert edge computing (MEC) med 5G radio og 5G-basert IoT (Cellular IOT) gir Forsvaret, nødetater ol operative funksjoner gode muligheter til å etablere moderne kapasiteter for robust taktisk IKT. Disse taktiske kapasitetene kan da relativt sømløst benytte operatørers og partneres 5G Telco Cloud når den er tilgjengelig (og bruken er innenfor folkeretten), og bruke virksomhetens egne, autonome kapasiteter for Private 5G der andres infrastruktur er utilgjengelig eller ikke kan brukes. 

Økt tjenestemobilitet vha gjenbrukbare applikasjoner og tjenester. Virtualisering og skyteknologier gir gode muligheter for å etablere et åpent og standardbasert felles kjøremiljø som legger til rette for utvikling av moderne applikasjoner og tjenester som er leverandøruavhengige og relativt enkelt kan flyttes mellom virksomheter. Dette fremmer gjenbruk og samvirke på tvers, og kan bidra til at statlige virksomheter får realisert regjeringens Digitaliseringsstrategi.

Konklusjon

Synergieffekt. Selv om teknologiene nevnt over er både interessante og fordelaktige hver for seg, ser vi at de største fordelene først oppstår når alle de nevnte teknologiene tas i bruk på en helhetlig og enhetlig måte på tvers av de berørte virksomhetene.

Relevans for nødetater, Forsvar, ol. Fordi så mange av fordelene med de nye teknologiene er relatert til geografisk dekning, mobilitet, interoperabilitet, robusthet og smidighet, samt lokal datakraft og autonomi ved isolasjon og ved tap av mer fjerntliggende tjenester, er disse teknologene også særlig relevante for nødetater, Forsvaret ol samfunnskritiske funksjoner som skal fungere bra i hele krisespennet.

Felles digital grunnmur. Ønsket om samvirke mellom samfunnskritiske funksjoner tilsier at IT-plattformene deres bør ha en felles arkitektur i bunn som sikrer gjenbruk og interoperabilitet på tvers av funksjonene. Og arkitekturen til en slik felles digital grunnmur bør være basert på åpne standarder og løsninger som ikke låser IT-plattformene og tjenestene til spesifikke produkter og leverandører, inkludert skytjenesteleverandører, og hemmer videre utvikling av plattformene. 

Nye innovative digitale tjenester. På toppen av en slik felles digital grunnmur kan det så etableres en felles plattform for samhandling og innovasjon, med moderne applikasjonsrammeverk og kjøremiljø for nye digitale tjenester som utnytter mulighetene som følger av de nye teknologiene. Disse mulighetene inkluderer edge computing, økt fysisk mobilitet, økt båndbredde, lav latenstid, ultrapålitelig kommunikasjon, tidssensitive nettverk, IOT, droner, videoprosessering, maskinlæring, kunstig intelligens og utvidet virkelighet (AR+VR). 

Smidig utvikling for et felles digitalt økosystem. Etablering av en slik moderne applikasjonsplattform gir nødetater, Forsvaret ol samfunnskritiske funksjoner gode muligheter til å forlate tradisjonell langsiktig konseptutvikling og fossefallsmetodikk til fordel for smidig utvikling og hyppig utrulling av nye, tidsriktige operative konsepter og digitale tjenester for både virksomhetsspesifikke behov og tverrgående fellesløsninger. En felles applikasjonsplattform gir også gode muligheter for å etablere et felles digitalt økosystem med felles byggesteiner (registry) og applikasjoner (app store) på tvers av etatene.

Overordnet digitalt målbilde. For å sikre en enhetlig og enhetlig utvikling av IKT-plattformene til nødetater, Forsvaret ol samfunnskritiske funksjoner bør Staten ta initiativ til å etablere et overordnet digitalt målbilde for disse etatenes adopsjon av nevnte nye teknologier. Blant annet bør man tidlig avklare de viktigste arkitekturprinsippene for en felles digital grunnmur og effektivt samvirke på tvers. Uten en felles digital grunnmur kan disse etatene vanskelig klare å etablere en felles plattform for samhandling og innovasjon, der nye digitale tjenester smidig utvikles for et felles digitalt økosystem. 

Se NSMs notat VIRT-1902-NO (PDF, 336KB) for en mer utfyllende beskrivelse av de nye teknologiene og tilhørende muligheter for IT-modernisering og digital transformasjon av særlig nødetater, Forsvar, ol samfunnskritiske funksjoner, inkludert NSMs innspill og bidrag til nevnte grunnleggende arkitekturprinsipper for en felles digital grunnmur på tvers av virksomhetene.

Kort om teknologiene

Virtualisering er programvare som etterligner fysisk maskinvare. Virtualisert maskinvare kan derfor raskt og effektivt opprettes, konfigureres, dupliseres, flyttes og slettes tilsvarende som annen programvare. Virtualisering omfatter ikke bare servere i datasentre, men dekker i stadig større grad også klienter (f eks VDI) og nettverk (f eks VNF, CNF, vWAN, SD-WAN). 

Skyteknologier (cloud native) oppretter container-baserte “homogeniserte” kjøremiljø for applikasjoner og støtter sterkt automatisert administrasjon (orkestrering) av mikrotjenestene til moderne applikasjoner, inkludert rask opp- og nedskalering av tjenestene iht varierende belastning.

DevOps kombinerer applikasjonsutvikling med IT-drift slik at IT-infrastruktur automatisk opprettes og rulles ut sammen med applikasjonene som infrastrukturen skal understøtte. Applikasjonsutviklerne tar med DevOps også et større ansvar for drift og overvåking av sine egne applikasjoner. IT driftsorganisasjonen blir dermed ikke lenger en like stor flaskehals for applikasjonsutvikling.

Edge computing legger opp til å distribuere ut lokal datakraft nær brukerne for å gi dem lokal tilgjengelighet, stor båndbredde og kort responstid (latency). Den begrensede størrelsen på edge computing noder gjør at slike kantnoder kan være mobile, f eks montert i kjøretøy og droner.

5G radio legger opp til å gi brukerne et moderne trådløst nettverk med mange ulike radiofrekvenser, fokuserte radiosignaler (beam forming), bedre ytelse, raskere responstid, stor terminaltetthet og forbedret mobilitet, f eks ifm bilkjøring.  5G-kjernen er en moderne cloud native applikasjon for 5G kjernetjenester som distribueres ut til 5G kantnoder som støtter edge computing. 

5G kantnoder vil, i tillegg til å kjøre 5G-kjernen, også kunne kjøre virksomhetens egne applikasjoner og tredjepartsapplikasjoner, inkludert 5G-nære tjenester og IoT-tjenester. Også tredjeparts datasentre, f eks fra operatørens partnere, vil kunne samlokaliseres med 5G kantnoder for relativ tett integrasjon med 5G-infrastrukturen, 5G-brukerne og sentraliserte storskala-skyer. 

5G-basert IoT legger opp til å kunne støtte moderne sensorer og effektorer for datainnsamling, prosessering og styring vha 5G radio, 5G kantnoder og tilknyttede datasentre. 

5G-baserte applikasjoner og endeutstyr vil etterhvert utvikles for å utnytte de nye mulighetene som følger av edge compute i kombinasjon 5G radio og 5G-basert IoT, og skape nye og innovative brukertjenester, gjerne med støtte fra kunstig intelligens (AI) og et justert virkelighetsbilde (AR og VR). Det er her virksomhetene sammen har de største mulighetene for digital transformasjon av sin arbeidsmåte, men det forutsetter en felles digital grunnmur som tilbyr nødvendige støttetjenester.