Kontrakten som inngås ved en tjenesteutsetting vil normalt ha en varighet over flere år. Det er derfor viktig å ha en indikasjon på hvordan landets styresett utøves og forvaltes med tanke på fremtidig utvikling. Det vil også gi en indikasjon på tilliten til rammebetingelsene en virksomhet i landet opererer under. Seks parametere som gir en overordnet vurdering av myndighetsutøvelse, politisk stabilitet og menneskerettslige og sosioøkonomiske forhold er listet under. Til hver parameter er det også oppgitt åpne kilder som tilbyr indikatorer på området.

Korrupsjon: «Corruption Perceptions Index (CPI)» som Transparency International3 gjennomfører årlig rangerer land etter i hvilken grad korrupsjon er oppfattet å eksistere blant offentlige ansatte og politikere. CPI er basert på 13 ulike datasett fra 12 ulike institusjoner.

Politisk stabilitet: Sannsynligheten for at staten vil bli destabilisert eller styrtet som følge av lovstridige eller voldelige midler, inkludert politisk motivert vold og terrorisme. Indikatoren er sammenstilt av TheGlobalEconomy.com og er basert på flere andre indikatorer fra blant annet Economist Intelligence Unit, World Economic Forum og Political Risk Services.

Lov og orden («rule of law»): Hvorvidt lover og regler i samfunnet overholdes og at man har tillit til disse; herunder overholdelse av inngåtte kontrakter, eiendomsretten, politiet og domstolene, samt sannsynligheten for annen kriminalitet og vold. Indikatorkilden er World Bank sammenstilt av TheGlobalEconomy.com.

Regulatorisk kvalitet: Myndighetenes evne til å formulere og iverksette regulatoriske og politiske retningslinjer som fremmer og styrker utvikling av privat sektor. Indikatorkilden er World Bank sammenstilt av TheGlobalEconomy.com.

Statens effektivitet: Kvalitet på offentlige tjenester, kvalitet på statsforvaltningen og grad av uavhengighet fra politisk press, kvalitet på politikkutforming og troverdighet knyttet til å få gjennomført politikk. Indikatorkilden er World Bank sammenstilt av TheGlobalEconomy.com.

Fredelighet: Her benyttes «Global Peace Index (GPI)» fra Institute for Economics and Peace4 som er et forsøk på å måle fredelighet i et land (eller region). GPI baserer seg på en rekke indikatorer innen samfunnssikkerhet, nasjonale og internasjonale konfliktnivå og grad av militarisering.

I tillegg til de statlige styringsindikatorene bør også etterretningstrusselen mot norske interesser i vertslandet vurderes. Her bør de åpne trusselvurderingene fra Etterretningstjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste legges til grunn. Disse gir en vurdering av forhold i utlandet og hvilke utenlandske trusler som har betydning for Norge og norske interesser. Ved tjenesteutsetting av nasjonal betydning bør Etterretningstjenesten og PST kontaktes for eventuelle utdypende vurderinger.