Avlyttingsenheter kommer i mange former og fasonger, men felles for de alle er at de har en sensor som er kapabel til å fange opp lyd. For et høreapparat er denne sensoren en miniatyrisert mikrofon som er optimalisert for gjøre tale så forståelig som mulig for brukeren. 

Som del 2 kommer nærmere inn på så består høreapparater også av radioer for overføring av informasjon. Dette sammen med en god mikrofon og programvarestyrt prosessorer vil ha potensialet til å kunne fange opp lyd og sende dette ut til en avlytter. «Fordelen» med denne tilnærmingen er at avlytteren selv slipper å risikere å bli oppdaget dersom personen skulle forsøke å plassere ut utstyr i et møterom. Et tredje moment er at programvaren i seg selv også kan endres om noen skulle få tilgang.

Ser man på hvilke krav en høreapparatprodusent stiller til funksjonalitet er det først og fremst kravene til lav forsinkelse og lite strømforbruk, ikke sikkerhet, som er gjeldene. Dette er lite betryggende sett fra et sikkerhetsperspektiv.

Av Norges totale arbeidsstokk i 2019 i fulltidsstilling er det i dag 6,4% som rapporterer at de har hørselsvansker. Innad i gruppen rapporterer 34,2% at de bruker hørselshjelpemidler, ifølge European Hearing Instrument Manufacturers Association (Ehima). Det er grunn til å anta at denne gruppen vil øke i fremtiden og dermed også antall angrepsflater.