Åpne og liberale samfunn er sårbare for påvirkning og desinformasjon.

Informasjonen i det offentlige rom, sosiale medier eller på nyhetssider kan bli endret, og det kan være vanskelig å ivareta tilstrekkelig kildekritikk.

Påvirkningsaktivitet tar stadig nye former og kan være vanskelig å avdekke. Aktører har endret sin bruk av påvirkningsaktivitet gjennom sosiale medier, blant annet ved at polariserende temaer eller saker som løfter spesifikke budskap fra etablerte nyhetsplattformer, videreformidles.

Fremmede stater forsøker å påvirke norske beslutninger for å nå sine sikkerhetspolitiske og strategiske målsettinger. Slik påvirkning skjer både åpent og i det skjulte. Påvirkningsoperasjoner kan blant annet brukes for å svekke befolkningens tillit til myndigheter, valg og politiske prosesser. Slike operasjoner kan også ha som mål å påvirke opinionen i enkeltsaker eller styre samfunnsdebatten i en bestemt retning.

Viktige demokratiske prosesser kan bli utsatt for påvirkningsoperasjoner, og vi må alle være bevisst denne risikoen. Tiltak for å hindre uønsket påvirkning av valggjennomføringer har vært implementert, sist i forbindelse med kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2019. Det blir viktig å ha et fortsatt fokus på dette i tiden frem til neste stortings- og sametingsvalg i 2021.  

Valglovutvalget omtaler viktigheten av sikkerhet og teknologi særskilt i sin utredning fra juni 2020.1

Det kreves årvåkenhet mot falske nyheter og uønsket påvirkning.

[1] NOU 2020:6  Frie og hemmelige valg – ny valglov: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2020-6/