Virksomheter underlagt sikkerhetsloven skal vurdere risiko knyttet til sikkerhetstruende virksomhet[1], og som en del av vurderingen skal virksomhetene kartlegge avhengigheter. Virksomheten skal sende en oversikt over avhengigheter til NSM og sektordepartement. Med avhengigheter mener vi tjenester eller andre leveranser virksomheten er avhengig av for å fungere, som ligger utenfor virksomhetens kontroll, og som ved bortfall eller redusert funksjonalitet vil få en direkte konsekvens for virksomhetens funksjon[2].

Målgruppe for håndboken er virksomheter underlagt sikkerhetsloven.

Håndboken har som hovedmål å svare på tre sentrale spørsmål:

  • Spørsmål l: Hvordan skal virksomheten identifisere avhengigheter?
  • Spørsmål ll: Hvordan skal virksomheten vurdere avhengigheter?
  • Spørsmål lll: Hvordan skal virksomheten rapportere avhengigheter?

Ved at de riktige avhengighetene identifiseres og meldes inn til departement og NSM, kan det iverksettes tiltak som reduserer sårbarheter. Håndboken beskriver prosess og metode for virksomhetenes arbeid med spørsmålene over og dekker avhengigheter slik det er illustrert i hovedprosess, ref. Figur 1. Figuren finnes også i andre relaterte veiledere fra NSM, bl. a. Veileder i departementenes identifisering av grunnleggende nasjonale funksjoner.

Hovedprosess i sikkerhetsloven

 

[1] Lov om nasjonal sikkerhet § 1-5. Se også Prop. 153L (2016-2017) s. 165-166 for merknader til denne definisjonen.

[2] Funksjon: Forstås i håndboken som virkemåte, oppgave, rolle, eller leveranse. Med andre ord grunnen til at noe er en skjermingsverdig verdi etter sikkerhetsloven. Funksjon opprettholdes av et objekt, en infrastruktur, et informasjonssystem eller aktivitet.