Vi har et moderne internasjonalt samfunn av eierskap og virksomheter, på tvers av landegrenser. Dette gir komplekse verdikjeder, og gjensidig avhengighet. Åpenhet rundt disse mekanismene er nødvendig.

I Norge er omkring 30% av selskapene kontrollert av utenlandske eiere, med utenlandsk arbeidskraft og omsetning. Mange av disse har høy lønnsomhet, og bidrar i verdiskapningen i Norge. Norge på sin side har også store eierskapsinteresser i utlandet. 

I dette innlegget vil vi lære mer om globalisering, verdikjeder, investeringer og risiko, og hvilke regulatoriske steg som tas jamfør denne utviklingen. Hvilke feller må man unngå når man regulerer? Og hvilken effekt har regulering?