SL § 8-3. Adgangsklarering Et departement kan innenfor sitt ansvarsområde fatte vedtak om krav til adgangsklarering for tilgang til hele eller deler av skjermingsverdige objekter eller infrastruktur. Sikkerhetsmyndigheten kan fatte slike vedtak overfor virksomheter som ikke er omfattet av noe departements ansvarsområde.

 

Det skal ikke fattes vedtak om krav til adgangsklarering dersom det kan iverksettes andre egnede sikkerhetstiltak.

Avgjørelsen om krav til adgangsklarering som berører selvstendige rettssubjekter, kan påklages.

 

Personer kan gis adgangsklarering dersom de skal ha tilgang til objekter eller infrastruktur som er klassifisert etter § 7-2. Departementet kan bestemme at personer med sikkerhetsklarering for et bestemt nivå også er klarert for adgang til et bestemt skjermingsverdig objekt eller en bestemt skjermingsverdig infrastruktur.

 

Kongen kan gi forskrift om krav til adgangsklarering og om forholdet mellom adgangsklarering og sikkerhetsklarering

Bestemmelsen regulerer forutsetningene for bruk av adgangsklarering og departementets og sikkerhetsmyndighetens anledning til å fatte vedtak om krav om adgangsklarering. Første ledd slår fast at det enkelte departement innen sitt ansvarsområde kan fatte vedtak om krav til adgangsklarering. NSM legger til grunn at vedtaket kan omfatte krav om ordinær adgangsklarering, utvidet adgangsklarering, eller en kombinasjon av disse. Sikkerhetsmyndigheten gis samme myndighet som departementene overfor virksomheter som ikke er omfattet av noe departements ansvarsområde. NSM legger til grunn at begrepet ansvarsområde skal forstås tilsvarende som i resten av lovverket, som en angivelse av den myndighet som er lagt til de enkelte departementer.

Dette innebærer at det enkelte departement har myndighet til å fatte vedtak om krav om adgangsklarering for tilgang til objekter eller infrastruktur som departementet selv har klassifisert etter SL § 7-2. Videre vil det også innebære objekter eller infrastruktur som tidligere er blitt utpekt av et annet departement, men som inngår i et område som departementet senere har fått overført ansvar for. Det innebærer også at departementet har myndighet til å fatte vedtak om krav om adgangsklarering for objekter som er utpekt og klassifisert etter gammelt regelverk, men som det ikke enda er fattet vedtak om etter nytt regelverk. Slike forhold omtales nærmere i eget avsnitt om overgangsregler mellom gammelt og nytt regelverk.

Dersom søknad om krav om adgangsklarering foreligger, anser NSM at krav om forhåndsvarsel i forvaltningsloven § 16 bortfaller, ettersom virksomheten ved søknad har uttalt seg om saken.

Innføring av krav til adgangsklarering kan etter SL § 8-3 tredje ledd påklages av virksomheten som berøres av tiltaket. Den enkelte ansatte vil således ikke ha en klagerett. Klagen fremsettes til departement som har fattet vedtaket. Kongen i statsråd er klageinstans.

Tilsvarende som i kapittel 3 består også dette kapitlet av to hoveddeler, hvor den første delen omhandler departementets vurdering av adgangsklarering som sikkerhetstiltak, og den andre delen omhandler innholdet i departementets vedtak om krav om adgangsklarering.