KF § 15. Når et departement kan fatte vedtak om adgangsklarering og utvidet adgangsklarering Hvert departement kan innenfor sitt ansvarsområde fatte vedtak om krav til adgangsklarering der et objekt eller en infrastruktur kan være et mål for ikke-statlig terror, attentat eller annen alvorlig kriminalitet. Kan objektet eller infrastrukturen være mål for statlig sabotasje eller andre tilsiktede anslag fra en annen stat, kan departementet fatte vedtak om krav til utvidet adgangsklarering.

 

Departementenes vedtak skal sendes Nasjonal sikkerhetsmyndighet.

Vedtak om adgangsklarering må vurderes konkret for det enkelte objektet eller infrastrukturen. Andre ledd i SL § 8-3 slår fast at adgangsklarering ikke skal brukes dersom det finnes andre egnede sikkerhetstiltak. Departementets vurdering må derfor ta særlig hensyn til den sikkerhetsmessige effekten som oppnås, sett opp mot hvor inngripende tiltaket vil være overfor den aktuelle virksomheten og dens ansatte. Virksomhetens søknad er grunnlag for departementets vurdering.

Første del av departementets vurdering innebærer å ta stilling til hvorvidt virksomhetens søknad gir tilstrekkelig grunnlag for å fatte vedtak om krav om adgangsklarering. Departementet må altså vurdere at virksomhetens redegjørelse i tilstrekkelig grad synliggjør at:

  1. fysisk eller logisk tilgang til hele eller deler av objektet eller infrastrukturen gir mulighet til å utføre tilsiktede anslag, og at
  2. konsekvensene ved slike anslag kan være at objektet eller infrastrukturen får redusert funksjonalitet eller blir utsatt for skadeverk, ødeleggelse eller rettsstridig overtakelse, og at
  3. de allerede implementerte sikkerhetstiltakene ikke er tilstrekkelige for å oppnå forsvarlig sikkerhetsnivå, og at andre tiltak alene ikke er egnet eller tilstrekkelige for å oppnå forsvarlighetskravet.

Neste del av departementets vurdering innebærer å ta stilling til om ordinær adgangsklarering eller utvidet adgangsklarering er egnede sikkerhetstiltak for det konkrete objektet eller infrastrukturen. Hvorvidt det skal være krav om ordinær eller utvidet adgangsklarering avhenger av hvilke trusselaktører som vurderes som relevante. I tillegg kan objektets eller infrastrukturens klassifisering, beskaffenhet, hvilken type funksjon som utføres, og hvor objektet eller infrastrukturen er lokalisert være momenter som kan tillegges vekt i vurderingen.

De to nivåene av adgangsklarering legger føringer for både hvilke kilder som er relevante ved personkontrollen, og for hvilke vurderingskriterier som er hensiktsmessige. Ordinær adgangsklarering er mindre omfattende enn utvidet adgangsklarering og skal i hovedsak være egnet til å forebygge mot terror. Personkontrollen omfatter færre kilder, egenopplysninger og samlet sett færre vurderingskriterier enn for utvidet adgangsklarering. Det legges imidlertid opp til at det også ved ordinær adgangsklarering vil hentes inn opplysninger om kriminelle forhold for å vurdere risiko for skadeverk med annet motiv enn terror. Ved utvidet adgangsklarering vil det hentes inn informasjon fra flere kilder i personkontrollen, og være et større omfang av egenopplysninger og vurderingskriterier i vurderingen. Formålet med utvidet adgangsklarering er at kontrollen, i tillegg til terror, skal forebygge mot fremmedstatlig sabotasje og etterretning. For utvidet adgangsklarering vil tilknytning til andre stater være et relevant vurderingskriterium. Lojalitet til Norge og norske sikkerhetsinteresser, samt sårbarhet for press fra andre staters etterretningstjenester, vil i større grad være gjenstand for den kontroll som skal gjennomføres ved utvidet adgangsklarering. Både ordinær adgangsklarering og utvidet adgangsklarering kan benyttes uavhengig av klassifiseringsgraden til et objekt eller en infrastruktur.

En ordinær adgangsklarering vil være gyldig for tilgang til alle objekter og infrastrukturer der det er fattet vedtak om krav om ordinær adgangsklarering. Tilsvarende gjelder for utvidet adgangsklarering, men en utvidet adgangsklarering vil også gi tilgang der det bare kreves ordinær adgangsklarering. Det vil si at en gitt klarering er gyldig for adgang ikke bare til det objektet eller den infrastrukturen som den opprinnelig ble gitt for, men kan også benyttes til å bli autorisert for adgang til andre objekter eller infrastrukturer med krav om adgangsklarering på samme nivå eller lavere.

Siste del av vurderingen innebærer å ta stilling til når vedtaket skal tre i kraft. Her må det tas høyde for tiden det tar for personellet å fylle ut søknad om adgangsklarering, og behandlingstid hos klareringsmyndigheten. Departementet bør derfor kontakte den relevante klareringsmyndigheten i forbindelse med fastsettelse av ikrafttredelsestidspunkt.

Som del av vurderingen må departementet også ta stilling til eventuelle kompenserende tiltak som skal iverksettes i tidspunktet mellom vedtaket og ikrafttredelse, og eventuelle kompenserende tiltak i de tilfeller hvor personers klareringsforespørsler fortsatt er til vurdering hos klareringsmyndigheten etter at vedtaket har trådt i kraft.