Enkelte objekter og infrastrukturer har en sentral plass i statens evne til å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser gjennom å bidra til å sikre opprettholdelse av grunnleggende nasjonale funksjoner (GNF). Aktører som ønsker å ramme norske sikkerhetsinteresser, vil derfor kunne ha interesse av å forsøke å sette objekter og infrastruktur ut av spill, enten ved å skade, ødelegge eller overta kontrollen over funksjonene disse utgjør.

Sentralt i forebyggende sikkerhetsarbeid er derfor å identifisere hvilke objekter og infrastrukturer som er så viktig for opprettholdelse av GNF at de er skjermingsverdige. Ansvaret med å utpeke, klassifisere og holde oversikt over skjermingsverdige objekter og infrastrukturer ligger hos de ansvarlige sektordepartementene. I departementets arbeid med å peke ut og klassifisere objekter og infrastrukturer skal virksomhetenes skadevurdering inngå.

Formålet med skadevurderingen er å gi departementet grunnlag for å klassifisere skjermingsverdige objekt og infrastruktur. Om et objekt eller en infrastruktur utpekes som skjermingsverdig vil skadevurderingen også være grunnlag for departementets fastsettelse av klassifiseringsgrad.

Skadevurderingen skal avklare hvilke skadefølger det kan få for grunnleggende nasjonale funksjoner om ett objekt eller en infrastruktur blir utsatt for skadeverk, ødeleggelse eller rettstridig overtakelse.

Skjermingsverdige objekter kan også innbefatte objekter med stor nasjonal symbolverdi, og som dermed vil kunne være mulige terrormål. Forarbeidene til loven åpner videre for at det kan utpekes objekter som har et iboende skadepotensial som direkte kan ha konsekvenser for nasjonale sikkerhetsinteresser. Dette vil bl.a. gjelde objekter som produserer, behandler eller oppbevarer kjemiske stoffer (C), biologiske agens (B), radioaktive stoffer (R), nukleært materiale (N) eller eksplosiver (E) med høyt skadepotensiale. Denne håndboken er ikke primært rettet mot skadevurdering av disse objektene, men vil likevel kunne gi en viss støtte til arbeidet.

Håndboken er ment å gi en felles tilnærming til skadevurdering på tvers av ulike sektorer og virksomheter.