Veileder i bruk av sikkerhetsloven for å motvirke sikkerhetstruende investeringer og oppkjøp

Økonomisk sikkerhetstruende virksomhet kan omfatte mange ulike typer aktiviteter. Det kan blant annet dreie seg om informasjonsinnhenting, påvirkning og skadeverk som søkes oppnådd gjennom at eksisterende eierskap styres eller manipuleres inn i posisjon, men også gjennom oppkjøp og overdragelser av eierskap som allerede er i posisjon. 

Denne veilederen omhandler mekanismer i sikkerhetsloven som skal hindre investeringer og oppkjøp fra utlandet som kan anses som sikkerhetstruende virksomhet. Varslinger i forbindelse med   anskaffelsesprosess er også en del av dette.

Fokuset på kontroll med eierskap i strategisk viktige sektorer knyttes til økt bevissthet rundt oppkjøp som del av sikkerhetstruende virksomhet. Flere stater bruker økonomiske virkemidler til andre formål enn forretninger. Utenlandske investeringer i og oppkjøp av norske virksomheter kan benyttes for å få innsikt i sensitiv informasjon og tilgang til teknologi og ressurser av strategisk betydning. Strategiske investeringer og oppkjøp kan skje gjennom stråselskaper og komplekse selskapsstrukturer og kan dermed være vanskelig å avdekke. Videre kan det være vanskelig å skille strategiske oppkjøp med illegitime hensikter fra ordinær porteføljeforvaltning foretatt ut fra rene kommersielle hensyn. Det vil følgelig kunne være utfordrende å avdekke slik aktivitet, samt å vurdere risikoen knyttet til aktiviteten. For å kunne håndtere slike saker på en enhetlig og grundig måte, og i tråd med sektorprinsippet i sikkerhetsloven, er det avgjørende at departementene erverver tilstrekkelig kunnskap om tematikken og er godt kjent med prosedyrene som skal følges i slike saker. Tidlig varsling og koordinering med relevante departementer og underliggende etater er herunder grunnleggende for å håndtere sakene på en tilfredsstillende måte.

For virksomheter som omfattes av sikkerhetsloven, kan utfordringer knyttet til sikkerhetstruende investeringer og oppkjøp håndteres gjennom bestemmelsene om eierskapskontroll i sikkerhetsloven kapittel 10. Bestemmelsen i § 10-3 gir Kongen i statsråd mulighet til å stanse eller sette vilkår for erverv av virksomheter som er underlagt loven, dersom ervervet kan medføre ikke ubetydelig risiko for at nasjonale sikkerhetsinteresser blir truet. Bestemmelsene i § 2-5 kan benyttes overfor alle virksomheter, også ved oppkjøp av en virksomhet som ikke er underlagt sikkerhetsloven. Bestemmelsen kan også gjelde for aktiviteter som enda ikke har materialisert seg, men som har potensial til å innebære en ikke ubetydelig risiko for at nasjonale sikkerhetsinteresser blir truet.

Både sikkerhetsgraderte anskaffelser og anskaffelser til skjermingsverdige, ugraderte verdier er underlagt en varslingsplikt etter § 9-4 hvis anskaffelsen utgjør en ikke ubetydelig risiko for sikkerhetstruende virksomhet. Endringer i eierstruktur hos leverandør er ett eksempel som kan medføre økt risiko for oppdragsgiver. Uavhengig av om en anskaffelse er sikkerhetsgradert eller ikke, kan bestemmelsen i sikkerhetsloven § 9-4 komme til anvendelse. Bestemmelsen gir regjeringen mulighet til å stanse eller sette vilkår ved anskaffelsen. Ved sikkerhetsgraderte anskaffelser vil sikkerhetslovens krav til anskaffelsene normalt gi oppdragsgiveren de nødvendige tiltakene for å redusere risikoen.

Målgruppe og formål

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har utarbeidet en veileder for departementene. Veilederen beskriver og forklarer sikkerhetslovens regler som departementene må følge når de vurderer og håndterer saker der investeringer og oppkjøp fra utlandet anvendes for å utøve sikkerhetstruende virksomhet. Slik vil veilederen også bidra i departementenes forebyggende sikkerhetsarbeid med virksomheter i deres sektorer.

Denne veilederen beskriver ikke en screeningsprosess, men gir overordnet veiledning i bestemmelser som kan benyttes per tid.  Regelverket er under utvikling og endringer må kunne påregnes.

Veilederen er skrevet med departementene som målgruppe. Krav til virksomheters arbeid med forebyggende sikkerhet er ikke blitt utdypet, men dette er arbeid som må på plass hos virksomheten for at departementene skal få riktig beslutningsgrunnlag ved varsling og behandling av varsler. 

Figur 1 illustrerer en forenklet prosess av departementenes rolle i avdekking og håndtering av sikkerhetstruende investeringer og oppkjøp: