Når departementet skal identifisere GNF er det naturlig å starte med hvilke oppgaver og ansvarsområder som ivaretas av departementet og underliggende sektorer. Dette er utgangspunkt for videre kartlegging av hvilke av departementets og sektorens ansvarsområder og oppgaver som ivaretar nasjonale sikkerhetsinteresser. Følgende dokumenter og prosesser kan være utgangspunkt i dette arbeidet:

  • Støtte og samarbeid: En beskrivelse av totalforsvaret i dag (utgitt av Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet. Siste versjon fra 2018)
  • Tildelingsbrev til underliggende etater/virksomheter.
  • Beredskapssystem for Forsvaret (BFF) og Sivilt beredskapssystem (SBS). 
  • Virksomheter omfattet av sikkerhetsloven ved enkeltvedtak (jf sikkerhetsloven § 1-3, og lov om forebyggende sikkerhet av 1998 (opphevet) § 2-1 tredje ledd.). 
  • Sektorens sikkerhetsgraderte anskaffelser. 
  • Samfunnets kritiske funksjoner (utgitt av DSB, desember 2016) (se kap. 2.2). 
  • Virksomheter innmeldt etter NIS-direktivet (NB: først aktuelt etter NIS kartleggingen er gjort). 
  • Allerede utpekte skjermingsverdige objekter (skadevurderinger)

Eksempelvis kan GNF identifiseres med utgangspunkt i de overordnede mål og oppgaver som inngår i departementenes etatsstyring overfor underliggende virksomheter, eksempelvis et direktorat.

Med utgangspunkt i en oversikt over departementets ansvarsområder er det hensiktsmessig å sortere ut de ansvarsområdene og oppgavene som åpenbart ikke har en kobling til nasjonale sikkerhetsinteresser.

For at et ansvarsområde skal kunne være grunnlag for å definere en GNF må det være en kobling mellom ansvarsområder og statens ivaretakelse av nasjonens suverenitet, territorielle integritet eller demokratiske styreform, eller understøtte en eller flere av de sikkerhetspolitiske interessene som angitt i § 1-5, bokstav a til e. GNF bør så langt som mulig samsvare med allerede etablerte funksjoner og prosesser som finnes.