Begrunnelse for klassifisering skal inngå i departementenes og NSMs oversikt over skjermingsverdige objekt og infrastruktur, jf sikkerhetsloven § 7-2, andre ledd.

Objekter og infrastrukturer som blir utpekt som skjermingsverdige skal klassifiseres ut fra hvor alvorlige skadefølger bortfall av funksjonen kan få for grunnleggende nasjonale funksjoner, jf sikkerhetsloven § 7-2. Departementet skal fatte ett vedtak, som innbefatter både en beslutning om at et objekt eller en infrastruktur er skjermingsverdig (utpeking), og en beslutning om hvilken klassifisering objektet eller infrastrukturen har. I vurderingen skal momentene i virksomhetssikkerhetsforskriftens § 56 legges til grunn. Det vil særlig være av betydning i hvor stor grad grunnleggende nasjonale funksjoner er avhengige av objektet eller infrastrukturen, og hvorvidt bortfall av funksjonen vil ha betydning også for funksjoner i andre sektorer. Formålet med klassifisering av objekter og infrastruktur er dels at det er styrende for hvilke sikkerhetstiltak som skal iverksettes, jf § 7-3, og dels at det gir myndighetene anledning til å kunne prioritere mellom ulike objekt eller infrastruktur, avhengig av hvor store skadefølger redusert funksjonalitet vil kunne ha for grunnleggende nasjonale funksjoner.

Grunnlaget for departementets klassifisering vil være den informasjon departementet eller NSM har etter identifisering (og eventuelt vedtak om) at virksomheten er av avgjørende betydning for GNF, og virksomhetens skadevurdering etter virksomhetssikkerhetsforskriftens § 57. Bestemmelsen pålegger virksomheten å vurdere i hvilken grad bortfall eller reduksjon av et objekt eller en infrastruktur vil påvirke en eller flere grunnleggende nasjonale funksjoner. Departementet står imidlertid fritt til å vurdere skadepotensialet som et annet enn det som følger av virksomhetens skadevurdering. Departementet kan ha bedre oversikt over hvordan de ulike virksomhetene i sektoren bidrar i helheten, enn det den enkelte virksomhet selv har, og må søke å harmonisere klassifiseringsnivået på tvers av ulike virksomheter i sektoren. Departementene bør minst årlig, og dersom det skjer vesentlige endringer i forholdene som ligger til grunn for klassifiseringen, oppdatere identifiseringen, utpekingen og klassifiseringen.

Departementene skal ikke klassifisere større deler av objektene eller infrastrukturene, eller gi en høyere klassifiseringsgrad enn nødvendig. Loven legger opp til at et objekt eller deler av en infrastruktur kan få en høyere klassifiseringsgrad enn andre objekter eller infrastrukturen for øvrig. Det skal være en relativt høy terskel for utpeking av skjermingsverdige objekter og infrastruktur og for klassifisering.

Skadefølgene som følger av klassifiseringsgradene (jf sikkerhetsloven § 7-2) skal forstås på samme måte som skadefølgene for sikkerhetsgradert informasjon i sikkerhetslovens kapittel 5.

Departementene skal holde oversikt over skjermingsverdige objekter og infrastrukturer. Plikten må ses i sammenheng med departementenes overordnede ansvar for forebyggende sikkerhet i egen sektor, jf sikkerhetsloven § 2-1. De objekter og den infrastruktur som utpekes og klassifiseres skal meldes inn til NSM med angivelse av klassifiseringsgrad og begrunnelse. Begrunnelsene er en forutsetning for NSMs helhetlige og tverrsektorielle oversikt, og NSMs mulighet til å kunne identifisere sentrale avhengigheter mellom objekter, infrastrukturer, virksomheter og sektorer.