En sikkerhetsklarering er en avgjørelse foretatt av en klareringsmyndighet om en persons antatte sikkerhetsmessige skikkethet. Ved avgjørelse om sikkerhetsmessig skikkethet skal det bare legges vekt på forhold som er relevante for å vurdere vedkommendes pålitelighet, lojalitet og dømmekraft i forbindelse med behandling av gradert informasjon og tilgang til skjermingsverdige objekter og infrastruktur

Sikkerhetsklarering gis for graderingsnivåene KONFIDENSIELT/HEMMELIG/STRENGT HEMMELIG. Ved NATO-klareringer er graderingsnivåene NATO CONFIDENTIAL/NATO SECRET/COSMIC TOP SECRET.

Personer som gis adgang til skjermingsverdige objekter og som skal behandle sikkerhetsgradert informasjon trenger sikkerhetsklarering. Dette kan for eksempel være personell i Forsvaret og andre offentlige og private virksomheter som er underlagt sikkerhetsloven. I Forsvaret blir også et betydelig antall vernepliktige sikkerhetsklarert.

Informasjon av betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser skal beskyttes. Personer som gis den tillit det er å få tilgang til slik informasjon må være til å stole på, og må derfor sikkerhetsklareres og autoriseres før tilgang gis.

Under saksbehandlingen av en klareringssak innhentes opplysninger og det foretas vurderinger av personens pålitelighet, lojalitet og dømmekraft, jf. sikkerhetsloven § 8-4. 

Du kan ikke selv be om å bli sikkerhetsklarert. Dersom du ansettes i en virksomhet som er underlagt sikkerhetsloven, kan autorisasjonsansvarlig i virksomheten forespørre klareringsmyndigheten om å få deg sikkerhetsklarert.

Dersom du er ansatt i en bedrift og bedriften din får et sikkerhetsgradert oppdrag for en offentlig virksomhet, så er det autorisasjonsansvarlige i den offentlige virksomheten som har ansvaret for å få personellet (som skal utføre oppdraget) sikkerhetsklarert.

De er begge gyldige i inntil fem år, dersom ikke annet følger av avtale mellom Norge og annen stat eller internasjonal organisasjon. I særlige tilfeller kan klareringsmyndigheten forlenge gyldighetstiden med inntil et år. Er det ved utløp av klareringsperioden fortsatt behov for klarering, vil autorisasjonsansvarlig hos din arbeidsgiver iverksette prosessen for forespørsel om sikkerhetsklarering.

Klareringsmyndighetene kan ikke gi ut opplysninger om dette til privatpersoner.  Dette utledes av klareringsforskriften § 23 hvor klareringsmyndigheten skal gi melding om klareringsavgjørelsen til autorisasjonsansvarlig.  Du må derfor ta opp dette med din autorisasjonsansvarlige. Hvis du er usikker på hvem din autorisasjonsansvarlige er, må du kontakte din nærmeste overordnede eller tidligere arbeidsgiver.

Klareringsmyndighetene forsøker å saksbehandle i løpet av tre måneder. Lengre saksbehandlingstid kan forekomme avhengig av klareringsmyndighetenes kapasitet, sakens kompleksitet og om informasjon må hentes fra utlandet. Klagesaker har videre noe lengre saksbehandlingstid ettersom det i de fleste tilfeller tar lenger enn 3 måneder fra du sender inn din klage til klareringsmyndigheten,

Har du vært vurdert sikkerhetsklarert, har du rett til å få vite resultatet av vurderingen. Blir du gitt klarering, gis underretning til den virksomhet som har bedt om å få deg klarert.

Ved negativ avgjørelse skal du uoppfordret informeres om resultatet og begrunnelsen for dette. Det skal samtidig opplyses om dine rettigheter – som retten til å be om innsyn i sakens dokumenter og retten til å klage på avgjørelsen. Du vil motta skriftlig underretning om dette i registrert/rekommandert postsending.

Nei, du kan ikke få klareringsbeviset tilsendt. Klareringsbeviset oppbevares der du sist ble autorisert. Ved behov for klareringsbevis i ny jobb, vil din nye autorisasjonsansvarlige be om å få dette oversendt fra tidligere autorisasjonsansvarlig.

Dersom du er usikker på om din klarering fortsatt er gyldig, må du ta kontakt med autorisasjonsansvarlig på den arbeidsplassen hvor du sist ble sikkerhetsklarert.   Dersom du ikke lenger har en gyldig sikkerhetsklarering vil din nåværende arbeidsgiver anmode om dette for deg, dersom det er et behov for det.

Nei. Dersom du har behov for en NATO-klarering vil arbeidsgiver anmode om dette på vegne av deg. Klarering for tilgang til NATO-informasjon gis som en separat avgjørelse. Avgjørelsen baserer seg på samme informasjon og vurderingskriterier som de nasjonale sikkerhetsklareringer.

Er du klarert og autorisert har du varslingsplikt om forhold som kan påvirke din sikkerhetsmessige skikkethet. Dette innebærer at du umiddelbart skal varsle din autorisasjonsansvarlige, eller nærmeste foresatte, om forhold av betydning for sikkerhetsmessig skikkethet.

Endringer vedrørende opplysninger du har gitt på personopplysningsblanketten vil være relevant i denne sammenheng. Eksempler kan være at du:

• er under etterforskning for en straffbar handling,
• har kommet i en endret økonomisk situasjon,
• har fått psykiske eller rusrelaterte problemer,
• har inngått nytt samboer-, partner- eller ekteskap eller
• vært i kontakt med personer du tror kan ha en tilknytning til etterretnings- eller terrororganisasjoner.

Dersom du er i tvil om det oppståtte forhold er relevant anbefaler NSM at du likevel melder i fra. Varslingsplikten gjelder også underveis i klareringsprosessen, det vil si fra du har signert personopplysningsblanketten.

Dersom din virksomhet har fått et sikkerhetsgradert oppdrag, og du lurer på om noen av dine ansatte har gyldig sikkerhetsklarering, kan du ta kontakt med NSM. NSM er klareringsmyndighet for norske leverandører i forbindelse med sikkerhetsgraderte anskaffelser. Utenlandske leverandører klareres av myndighetene i sitt hjemland. Dersom virksomheten din ikke har et gradert oppdrag, kan ikke opplysninger fra register for klareringsavgjørelser oppgis.

Før en sikkerhetsgradert anskaffelse kan iverksettes skal virksomheten inngå en sikkerhetsavtale med leverandøren. Det er autorisasjonsansvarlig i virksomheten som da har ansvaret for at personell som skal utføre et sikkerhetsgradert oppdrag er sikkerhetsklarert. Hvis det i utlysningen av et anbud stilles krav til at personellet skal kunne sikkerhetsklareres, er det fortsatt oppdragsgiver/autorisasjonsansvarlig i virksomheten som er ansvarlig for at personellet er sikkerhetsklarert for riktig graderingsnivå når arbeidet starter.

Ja, det må du. Ved utfylling av personopplysningsblanketten bes du redegjøre for om du «noen gang» har vært i befatning med straffbare forhold. Det betyr at du må opplyse om et hvert forhold i nåtid eller fortid, uavhengig av hvor gammelt forholdet er. Opplysninger om dine tidligere straffbare forhold, domfellelser, forelegg, bøter og forhold du er anmeldt for, vil derfor være relevante i saken, uavhengig av hvor gammelt forholdet er.

Foreldelsesfristen som er vanlig ved utlevering av politiattest eller utvidet politiattest gjelder ikke i saker om sikkerhetsklarering.  Har du spørsmål om dette, les veiledningen til utfylling av personopplysningsblanketten eller ta kontakt med klareringsmyndigheten.

Dersom du er usikker på om ditt straffbare forhold bør opplyses om anbefaler NSM deg å redegjøre for dette ved utfylling av blanketten. 

Ja, se svaret ovenfor.

Nei, en klareringsavgjørelse fattes på bakgrunn av at det ikke finnes rimelig grunn til å tvile på at personen er sikkerhetsmessig skikket. I vurderingen skal det legges vekt på forhold som er relevante for personens pålitelighet, lojalitet og dømmekraft, jf. sikkerhetsloven § 8-4.  Et hvert straffbart forhold vil derfor ikke nødvendigvis føre til en negativ avgjørelse.

En utenlandsk statsborger kan gis sikkerhetsklarering etter en konkret individuell helhetsvurdering dersom det ikke er rimelig grunn til å tvile på at personen er sikkerhetsmessig skikket. I tillegg til vurderingskriteriene i sikkerhetsloven § 8-4 skal det i vurderingen legges vekt på hjemlandets sikkerhetsmessige betydning, personens tilknytning til hjemlandet og Norge, jf. sikkerhetsloven § 8-7.

Du må informere om nåværende og eventuelle tidligere statsborgerskap, samt dato for når disse er inngått og eventuelt opphørt. Dersom du har eller har hatt annet statsborgerskap enn norsk må du også legge ved kopi av pass. Det samme gjelder for nærstående som er oppført i personopplysningsblanketten.

Tilknytning til annet land vil være et relevant moment å vurdere i klareringssaken, jf. sikkerhetsloven § 8-4 fjerde ledd bokstav n. Statsborgerskap sees på som et av de mest åpenbare symbolene på tilknytning til et annet land. Dette vil imidlertid bli vurdert i hvert enkelt tilfelle. I vurderingen sees det hen til om personen som skal sikkerhetsklareres har tilknytning til en stat som er av sikkerhetsmessig betydning for Norge, og hvordan denne tilknytningen virker inn på personenes sikkerhetsmessige skikkethet. Ulike stater har ulik sikkerhetsmessig betydning for Norge.  Det er derfor viktig at det opplyses om forholdet.

Det første du må gjøre er å varsle din autorisasjonsansvarlige om endringen i ditt private forhold. Det er viktig å overholde opplysningsplikten ved endringer som omfattes av spørsmålene i personopplysningsblanketten. 

Det som i tillegg kan være relevant er sikkerhetsloven § 8-4 tredje ledd bokstav m, manglende mulighet for gjennomføring av en tilfredsstillende personkontroll. Hovedregelen er at det må foreligge ti års personhistorikk, dvs. at det må være mulig å innhente opplysninger om alle som inngår i personkontrollen fra de siste ti årene, og disse må være tilgjengelig for klareringsmyndigheten.

På klareringsnivå HEMMELIG og STRENGT HEMMELIG er det også krav til personhistorikk for henholdsvis ektefelle, samboer eller partner og nærstående personer, jf. klareringsforskriften § 6 tredje og fjerde ledd. Hvis du eller din ektefelle/samboer/partner/nærstående oppholder dere i et land Norge ikke har et sikkerhetsmessig samarbeid med, kan ikke norske myndigheter hente registeropplysninger som nevnt i klareringsforskriften § 13 tredje ledd.

Dersom Nasjonal sikkerhetsmyndighet ikke kan innhente registeropplysninger fra en annen stat, skal klareringsmyndigheten vurdere om opplysningene som stammer fra andre kilder, og som er mulig å verifisere på en enkel måte, kan kompensere for manglende eller ufullstendige registeropplysninger. NSM viser i den forbindelse til klareringsforskriften § 13 tredje ledd, og NSMs veiledning til sikkerhetsloven kapittel 8 med tilhørende forskrifter.

NSM kan ikke ta stilling til enkeltsaker og spørsmål. Det gjennomføres en helhetlig, individuell vurdering i hver klareringssak.

Hvis du har hatt utenlandsopphold av til sammen et års varighet eller mer, innenfor samme land og i løpet av de siste 10 år, skal oppholdet føres opp med fullstendig bostedsadresse i personopplysningsblanketten.

Du må oppgi eksakt bostedsadresse (gatenavn og gatenummer, postnummer, by og land). Du må også oppgi nøyaktig periode for utenlandsoppholdet. Eks: fra 05/2012 til 12/2015. Det samme gjelder for nærstående som er oppført i blanketten.

Ved utenlandsadresser skal utskrift fra google maps, eller liknende karttjenester, i den grad det er mulig å fremskaffe slik dokumentasjon, vedlegges for å verifisere adressen.

De fleste land er det greit å reise til, men noen land er det en større risiko å reise til enn andre land. Det er forskjell på fritidsreise og jobbrelatert reise. Ved reiser til land med høy etterretningstrussel mot Norge anbefales det at du tar kontakt med din autorisasjonsansvarlige eller nærmeste foresatte og spør om hvordan du skal forholde deg og hvilken betydning dette kan ha for deg og din sikkerhetsklarering.

Personopplysningsblanketten finner du på siden for skjemaer. 

Personopplysningsblanketten skal skrives ut på papir og fylles ut for hånd. Ved å fylle ut personopplysningsblanketten samtykker du i at det gjennomføres en personkontroll av deg og eventuelt dine nærstående. Det er derfor viktig at du leser veiledningen til utfylling av personopplysningsblanketten nøye før du fyller ut blanketten. 

Det foregår et pilotprosjet for å digitalisere klareringsprosessen, slik at man ikke lenger trenger å fylle ut personopplysningsblanketten for hånd. Deltakere i pilotprosjektet vil få en SMS eller e-post med beskjed om å logge seg inn på Altinn, hvor de kan oppgi opplysningene som trengs for klareringen. 

Har du ikke mottatt SMS eller e-post, må du fylle ut personopplysningsblanketten og sende den i posten til anmodende virksomhet.  

Alle spørsmål på blanketten er relevante for vurderingen av din sikkerhetsmessige skikkethet, og må besvares. Unnlatelse av å gi fullstendige opplysninger eller forsøk på å skjule faktiske forhold vil være negativt ved vurderingen av om du kan gis sikkerhetsklarering.

Ja, referanser kan bli kontaktet av saksbehandler hos klareringsmyndigheten som skal sikkerhetsklarere deg.

Bare personell som behandler din klareringssak vil få tilgang til opplysningene om deg. I tillegg vil opplysningene være tilgjengelige for dine direkte foresatte/autorisasjonsansvarlig. Informasjonen du gir blir kun brukt til vurdering av sikkerhetsklarering og autorisasjon, og opplysningene vil bli behandlet og beskyttet i samsvar med kravene som følger av sikkerhetsloven med tilhørende forskrifter.

Personopplysningsblanketten oppbevares separat fra andre arkivdokumenter og sikres fysisk som sikkerhetsgradert informasjon. Behandles opplysningene elektronisk skal informasjonssystemet være sikkerhetsgodkjent, og innrettet slik at opplysningene kun er tilgjengelig for de ovennevnte personer som har et tjenestlig behov i klareringsprosessen.

Dersom du har fylt ut en personopplysningsblankett er det NSM som foretar personkontroll av deg, uavhengig av hvem som er din klareringsmyndighet. Denne personkontrollen innebærer bl.a. kontroll i registre med gjeldsinformasjon eller kredittopplysninger, jf. klareringsforskriften § 8 første ledd bokstav j og k. 

For klarering for STRENGT HEMMELIG og COSMIC TOP SECRET innhentes det opplysninger om hovedpersonen (personen det er forespurt sikkerhetsklarering for) og alle nærstående personer. For klarering for HEMMELIG innhentes det opplysninger om hovedpersonen og nåværende ektefelle/ samboer. For klarering for KONFIDENSIELT innhentes det opplysninger kun om hovedpersonen. I særlige tilfeller kan nærstående personer undersøkes på alle klareringsnivå, jf. klareringsforskriften § 5.

Nærstående er personer som er i nær familie eller som har annen nær tilknytning.

• Ektefelle, partner eller samboer (personer som lever sammen i et ekteskapslignende forhold)

• Barn, stebarn, adoptivbarn og fosterbarn

• Foreldre, steforeldre, adoptivforeldre, fosterforeldre

• Søsken, halvsøsken, stesøsken, adoptivsøsken og fostersøsken

• Annen nær tilknytning: tett personlig forhold, regelmessig privat omgang eller annen tilknytning av lignende karakter som personer i nær familie eller samboere.

Jf. klareringsforskriften § 2

Det vil bli innhentet opplysninger om deg fra en rekke registre. Folkeregisteret, registre hos politiet og Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret, Kartverkets registre, Brønnøysundregistrene, skatteetatens registre, NSMs eget register og private kredittopplysningsregistre inngår.

I tillegg kan andre offentlige myndigheter,  oppgitte referanser og tidligere arbeidssteder bli kontaktet. Har du oppholdt deg i utlandet utover en viss periode kan opplysninger bli innhentet fra tilsvarende registre i aktuelle land. Klareringsforskriften § 8.

Det kan også innhentes opplysninger om personer i din nærmeste familie. Dette skjer normalt bare dersom du skal klareres for en høyere grad enn KONFIDENSIELT. Klareringsforskriften § 6 tredje og fjerde ledd.

Nei. Alle som skal sikkerhetsklareres må gi samtykke til personkontroll på forhånd. I praksis skjer dette ved utfylling og undertegning av en personopplysningsblankett. 

NSM utfører de alminnelige forundersøkelsene (såkalt personkontroll), jf. klareringsforskriften § 8.

Forsvaret klarerer i forsvarssektoren. Sivil klareringsmyndighet klarerer i sivil sektor.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste, Statsministerens kontor og domstolene klarer personer tilknyttet egen virksomhet.

Dersom det er tvil om en person er sikkerhetsmessig skikket eller det er behov for utdyping på grunn av opplysninger du selv har gitt eller innhentede opplysninger, kan du bli innkalt til en sikkerhetssamtale, jf. sikkerhetsloven § 8-4 tredje ledd og klareringsforskriften § 19.

Du plikter ikke å møte til sikkerhetssamtalen, men en nektelse eller unnlatelse vil kunne tale negativt ved vurdering av klareringssaken, jf. sikkerhetsloven § 8-4 fjerde ledd bokstav j.

Ja, du har rett til å klage, jf. sikkerhetsloven § 8-17. Du kan klage på avgjørelsen om klarering, dersom du har fått en klarering på vilkår, karantenetiden som er fastsatt, avslag på begrunnelse eller avslag på din innsynsbegjæring. Ved underretning om negativ avgjørelse vil det bli gitt en begrunnelse for avgjørelsen, jf. sikkerhetsloven § 8-13.

Nærmere opplysninger om dine rettigheter, samt fremgangsmåte, vil bli gitt i underretningsbrevet du mottar i posten.

Mener du det er begått urett mot deg i forbindelse med behandlingen av klareringssaken kan du også bringe saken inn for Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste http://www.eos-utvalget.no. EOS-utvalget har ikke omgjøringsmulighet, men kan rette kritikk mot saksbehandlingen.

Dersom klareringsmyndigheten ikke innvilger klarering i samsvar med hva det er bedt om, skal klareringsmyndigheten så langt det er hensiktsmessig fastsette en karantenetid, jf. klareringsforskriften § 22.

Karantenetid betyr når klareringsspørsmålet tidligst kan tas opp til ny vurdering, forutsatt at det foreligger en ny begrunnet og dokumentert forespørsel om klarering.

Karantenetiden kan ikke være lenger enn fem år.

Dersom du er autorisasjonsansvarlig hos en leverandør/oppdragsgiver, med ansvar for at personell er klarert før det gis tilgang til sikkerhetsgradert informasjon og/eller adgang til skjermingsverdig objekt og infrastruktur, vil du finne relevant informasjon i del 2 av denne opplæringen.