Sikkerhetsloven har bestemmelser om tvangsmulkt i:

§ 11-2. Tvangsmulkt

Ved overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av §§ 3-4, 4-3, 4-4, 4-5, 5-2, 6-2, 6-3, 7-3, § 9- 2 første ledd, § 9-4 første ledd første punktum eller § 9-4 andre ledd første eller andre punktum, kan tilsynsmyndigheten fastsette en tvangsmulkt som løper inntil forholdet er brakt i orden. Det samme gjelder for pålegg gitt i medhold av § 3-6.

 

Et vedtak om tvangsmulkt kan påklages til departementet.

 

Et vedtak etter første ledd er særlig tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13. 

 

Kongen kan gi forskrift om tvangsmulkt.

Bestemmelsene er utdypet i virksomhetsikkerhetsforskriften:

§ 92. Tvangsmulkt

En tvangsmulkt fastsatt med hjemmel i sikkerhetsloven § 11-2 kan fastsettes som en engangsmulkt eller løpende for hver dag, uke eller måned etter at fristen for å rette forholdet er gått ut. Tilsynsmyndigheten kan frafalle en påløpt tvangsmulkt.

Tilsynsmyndigheten kan ilegge en virksomhet som har overtrådt loven, løpende mulkt for å tvinge virksomheten til å rette opp i forholdet. Formålet med tvangsmiddelet er å få virksomheten til å handle i tråd med sikkerhetsloven. Mulkten må ikke være mer tyngende enn det som er nødvendig for å oppnå dette, og må dessuten være et egnet virkemiddel til å oppnå formålet.

Tvangsmulkt forutsetter at det er truffet gyldig enkeltvedtak som pålegger virksomheten å endre sin praksis, jf. § 3-6, og kan bare ilegges dersom pålegget er rettskraftig og fristen for å rette forholdet er gått ut.