§ 8-15 Oversendelse til særskilt oppnevnt advokat

En person som har fått en begrunnelse etter § 8-13 første ledd, hvor opplysninger som nevnt i § 8-13 andre ledd er utelatt, eller som har fått avslag på anmodning om innsyn etter § 8-14 andre ledd første punktum, har rett på bistand fra en særskilt oppnevnt advokat.

 

Advokaten skal ha tilgang til sakens faktiske opplysninger og de delene av begrunnelsen som er ukjent for den som er vurdert klarert, men ikke til dokumenter som er utarbeidet for den interne saksforberedelsen ved klareringsmyndigheten eller klageinstansen.

 

Advokaten skal gi den som har vært vurdert klarert, råd om hvorvidt han eller hun bør klage.

 

Departementet oppnevner advokater som skal sikkerhetsklareres på høyeste nivå.

 

Kongen kan gi forskrift om retten til bistand fra advokat, oppnevningen av advokater og hvilke opplysninger advokatene kan få tilgang til.

Til første ledd vil NSM bemerke at retten til bistand først inntrer etter at klage på avgjørelse om begrunnelse eller innsyn er behandlet av klageorganet, og klagen ikke har ført frem. Ordningen gjelder forutsetningsvis bare der vedkommende ikke har fått klarering i samsvar med det som det er bedt om og klagefristen på selve klareringsavgjørelsen ikke er utløpt.

Etter andre ledd skal advokaten ikke ha tilgang til dokumenter som er utarbeidet for den interne saksforberedelsen ved klareringsmyndigheten eller klageinstansen. Dette innebærer at advokaten ikke skal ha tilgang til de interne vurderinger klareringsmyndigheten har dokumentert i samsvar med SL § 8-13 tredje ledd.

Advokatens oppgave er iht. bestemmelsens fjerde ledd å gi den som er søkt sikkerhetsklarert råd om vedkommende skal påklage realitetsavgjørelsen i saken. NSM vil bemerke at advokaten har taushetsplikt overfor den personen saken gjelder, slik at de opplysningene advokaten får tilgang til etter tredje ledd ikke kan gis videre til den som skal klareres. Advokaten vil ikke kunne representere vedkommende i en eventuell klagesak. På bakgrunn av hensikten med ordningen og advokatens taushetsplikt som er nevnt ovenfor, legger NSM til grunn at klareringsmyndigheten kan avslå krav om å få oppnevnt advokat etter denne bestemmelsen dersom den det gjelder allerede har påklaget realitetsavgjørelsen.

På bakgrunn av de krav som stilles til behandling av skjermingsverdig informasjon, antas gjennomgangen av saken som hovedregel å måtte finne sted hos klareringsmyndigheten.

Nærmere regler om oppnevning, klarering og autorisering av advokaten samt dekning av utgifter, følger av KF § 25 og § 31 tredje ledd.