§ 8-17 Klage på avgjørelse om sikkerhetsklarering

Avgjørelsen om klarering, klarering på vilkår og fastsettelse av tidspunktet for når klareringssaken tidligst kan tas opp på nytt, kan påklages av den avgjørelsen retter seg mot. Det samme gjelder avslag på begrunnelse og avslag på anmodning om innsyn.

 

Klagen skal sendes til klareringsmyndigheten. Sikkerhetsmyndigheten er klageinstans. Departementet er klageinstans for klareringsavgjørelser truffet av sikkerhetsmyndigheten i første instans.

 

Fristen for å klage er tre uker fra den dagen meldingen om avgjørelsen kom frem til mottakeren. Dersom det klages på avslag på begrunnelse eller avslag på anmodning om innsyn, blir klagefristen avbrutt. Ny klagefrist for avgjørelse om klarering løper fra den dagen klageinstansens avgjørelse er kommet fram, eller mottakeren på annen måte er gjort kjent med den. I saker der en advokat har gjennomgått saken etter § 8-15, løper ny klagefrist fra den dagen rådet fra advokaten har kommet fram til mottakeren.

 

Forvaltningsloven kapittel VI gjelder i klareringssaker dersom ikke noe annet følger av eller i medhold av denne loven.

NSM legger til grunn at klageretten etter første ledd også omfatter suspensjon etter SL § 8-8, og saker som avsluttes uten realitetsavgjørelse etter SL § 8-5 fjerde ledd tredje setning.

Til annet ledd legger NSM til grunn at klareringsmyndigheten, ved mottak av klage, skriftlig må underrette autorisasjonsansvarlig om at klareringsavgjørelsen er påklaget. NSM presiserer at kopi av klagen ikke skal oversendes.

Alle opplysninger som fremkommer etter at en person har klaget, blir ansett som en del av klagesaksbehandlingen. Dette betyr at dersom førsteinstansen blir kjent med opplysninger som kan være av betydning for om en klarering kan gis, skal disse opplysningene inngå i førsteinstansens klagebehandling. Opplysningene sendes til klageinstansen dersom klagen er til behandling der.

NSM legger til grunn at klareringsmyndigheten, ved mottak av klage, skal vurdere om det foreligger klagerett, og om klagefristen er overholdt. Klagefristen i paragrafens tredje ledd kan ikke oppfattes som absolutt. Spørsmålet om behandling av klage ved oversittet klagefrist skal løses i samsvar med prinsippene i forvaltningsloven. Klareringsmyndigheten kan tillate at klagen behandles hvis vedkommende ikke kan lastes for å ha oversittet fristen eller det av særlige grunner er rimelig at klagen blir prøvd. Eksempler på forhold der klager ikke kan lastes er sykdom, fravær eller manglende orientering om klagemulighetene i vedtaket. Særlige grunner for å ta klagen opp til behandling kan omfatte prinsipielle spørsmål forvaltningen har behov for å avklare, at klagen har særlig stor betydning for den det gjelder eller at realitetsavgjørelsen fremstår som tvilsom. Ny behandling av særlige grunner bør normalt kun tillates i de tilfeller der forvaltningen har et reelt behov for klarering av vedkommende. Klagen bør uansett ikke tas opp til behandling dersom mer enn ett år har passert. Dette hindrer ikke behandling av ny klareringssak i forbindelse med nytt behov for klarering.

Dersom det ikke foreligger klagerett, og klareringsmyndigheten ikke finner å kunne gi oppreisning for oversittet klagefrist, skal klagen avvises. Slik avvisning av en klage kan påklages i tråd med forvaltningslovens bestemmelser, se § 2 tredje ledd, jf. §§ 32 tredje ledd og 34 første ledd.

Det følger av forvaltningsloven § 33 annet ledd, jf. § 33 fjerde ledd, første punktum, at klareringsmyndigheten må sørge for at klagesaken er så godt opplyst som mulig før saken sendes klageinstansen. Klageinstansen kan pålegge førsteinstansen å foreta nærmere undersøkelser, selv treffe nytt vedtak eller oppheve førsteinstansens avgjørelse og returnere saken for helt eller delvis ny behandling hvor også de nye opplysningene inngår, jf. forvaltningslovens §§ 33 siste ledd og 34 siste ledd.

Ved behandling av klagen kan klageinstansen prøve alle sider av saken, herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Dette sikter ikke bare til nye opplysninger om forholdene tidligere, men også til forhold som har endret seg etter førsteinstansvedtaket. Klageinstansen skal fatte avgjørelse på bakgrunn av en selvstendig helhetsvurdering av alle de foreliggende opplysninger. Klageinstansen skal vurdere de synspunkter klageren kommer med og kan også ta opp forhold som ikke er berørt av ham. Klageinstansen plikter å overprøve om vedtaket er lovlig og har tilstrekkelig hjemmel, selv om parten ikke direkte har tatt opp dette. Klageinstansen er ikke bundet av de grunner klageren har anført.

Klageinstansens vedtak er endelig og kan ikke påklages.

I alle tilfeller skal personen som er vurdert klarert underrettes om avgjørelsen. Autorisasjonsansvarlig skal underrettes om resultatet i eget skriv.