§ 8-5 Gjennomføring av personkontroll

Sikkerhetsmyndigheten skal gjennomføre en personkontroll av alle som skal klareres. Den som klareres, må ha gitt samtykke til kontrollen. Samtykket skal omfatte fornyet kontroll etter tredje ledd. Personkontrollen gjennomføres etter anmodning fra klareringsmyndigheten med mindre sikkerhetsmyndigheten har bestemt noe annet. Klareringsmyndigheten skal be om en fornyet personkontroll innenfor gyldighetstiden til en klarering dersom det er behov for det.

 

En personkontroll skal omfatte opplysninger gitt av personen som skal klareres. Personen plikter å gi fullstendige opplysninger om forhold som kan ha betydning for vurderingen av om personen er sikkerhetsmessig skikket. En klareringssak kan avsluttes uten realitetsavgjørelse dersom en person ikke svarer på henvendelser fra klareringsmyndigheten.

 

Dersom personen skal sikkerhetsklareres for HEMMELIG eller høyere sikkerhetsgrader eller adgangsklareres til objekter eller infrastruktur klassifisert MEGET KRITISK, og i andre særlige tilfeller, kan det gjennomføres en personkontroll av nærstående personer.

 

Personkontrollen skal også omfatte andre opplysninger som klareringsmyndigheten sitter med, og opplysninger fra relevante registre. Den kan også omfatte opplysninger fra andre kilder, som offentlige myndigheter, tjenestesteder, arbeidsplasser og andre referanser.

 

Det skal ikke innhentes, registreres eller videreformidles opplysninger om politisk engasjement som nevnt i § 8-4 femte ledd.

 

Den behandlingsansvarlige for relevante registre plikter å utlevere registeropplysninger uten hinder av taushetsplikt. Registeropplysninger skal meddeles skriftlig. Det kan ikke kreves vederlag for registeropplysningene.

 

Behandlingsansvarlige for relevante registre skal legge til rette for digitalisert overføring av registeropplysninger til sikkerhetsmyndigheten.

 

Opplysninger som klareringsmyndigheten har fått i forbindelse med personkontroll, skal ikke benyttes til andre formål enn vurdering av om personen er sikkerhetsmessig skikket. Klareringsmyndigheten kan likevel gi opplysninger til den autorisasjonsansvarlige dersom det er nødvendig for sikkerhetsmessig oppfølging av personen.

 

Kongen kan gi forskrift om:

a) personkontroll av nærstående

b) fornyet personkontroll

c) hvilke registre som er relevante for personkontroll

d) framgangsmåten ved registerundersøkelser i utlandet

e) utlevering av opplysninger ved tilsvarende personkontroll som utføres av andre lands myndigheter

f) arkivering, oppbevaring, forsendelse og digitalisert overføring av personkontrollopplysninger.

NSM legger til grunn at begrepet «personkontroll» i bestemmelsens første ledd omfatter registerundersøkelser etter KF §§ 8 og 9. Klareringsmyndighetene kan selv innhente utfyllende opplysninger fra kildene, eller innhente opplysninger fra andre kilder i samsvar med sjette ledd.

For at et samtykke om personkontroll skal være gyldig må den enkelte forstå hva samtykket innebærer. I særlige tilfeller vil det fremstå nødvendig å klarere personer under 18 år, for eksempel der det er ønskelig å benytte lærlinger i stillinger som gir tilgang til skjermingsverdig informasjon eller der man må ha tilgang til objekter hvor det er fattet vedtak om krav til adgangsklarering. I utgangspunktet har ikke mindreårige rettslig handleevne. Rettslig sett er det derfor den mindreåriges foreldre eller foresatte som kan gi samtykke til å gjennomføre personkontroll for hovedpersonen. NSM mener klareringsmyndigheten i disse tilfellene bør innhente samtykke fra den mindreåriges foresatte før det foretas personkontroll og opprettes klareringssak. De foresatte bør informeres om hva en personkontroll innebærer av undersøkelser, juridiske sider i klareringsprosessen og konsekvenser av å gi feilaktige opplysninger. NSM legger til grunn at personer under 15 år ikke under noen omstendighet bør klareres.

Det kreves ikke samtykke til personkontroll fra de nærstående personer som skal undersøkes i tilknytning til klareringen av hovedpersonen. Det bemerkes likevel at det i forbindelse med innhenting av personkontrollopplysninger fra andre stater, i noen tilfeller kreves samtykke fra den personen som skal undersøkes. Dette betyr at det i noen tilfeller også må innhentes samtykke fra nærstående.

Tredje ledd viser til at det nå er adgang for klareringsmyndigheten til å be om fornyet personkontroll ved behov, når som helst i klareringens gyldighetstid. Dette åpner for at klareringsmyndigheten kan be om fornyet personkontroll både ved mistanke om nye forhold som kan påvirke om en person er sikkerhetsmessig skikket etter lovens § 8-8, og som ledd i regelmessig oppfølging av klarerte personer. Dette gjelder også ved behandling av klager på avgjørelse om klarering. NSM understreker at en hjemmel til kontroll ikke innebærer en plikt for klareringsmyndigheten til å føre regelmessig kontroll og foreta en fornyet personkontroll med alle som har klarering.

Til fjerde ledd vil NSM bemerke at plikten personen har til å gi fullstendige opplysninger både gjelder ved forespørsel om klarering og er en løpende plikt gjennom hele perioden man er klarert. NSM viser i den forbindelse til sikkerhetsloven § 8-11.

I noen tilfeller får klareringsmyndigheten ikke svar fra hovedpersonen på sine henvendelser. Klareringsmyndigheten bør i disse tilfellene forsøke å opplyse årsaken til dette ved å ta kontakt med personen på nytt, for eksempel gjennom andre kanaler. Dersom vedkommende ikke svarer på klareringsmyndighetens henvendelser kan saken avsluttes uten realitetsavgjørelse. Dette innebærer at klareringsmyndigheten avslutter saksbehandlingen uten å foreta en vurdering av om personen er sikkerhetsmessig skikket. NSM gjør imidlertid oppmerksom på at dette er til forskjell fra forholdene i § 8-4 fjerde ledd bokstav h, som regulerer de tilfellene som gjelder nektelse eller aktiv handling av ikke å forholde seg til de krav som settes til medvirkning i klareringsprosessen. Avslutning uten realitetsavgjørelse er en avgjørelse som gir rett til å klage, jf. § 8-17. NSM legger til grunn at retten til innsyn først inntrer etter at det er fattet en realitetsavgjørelse, jf. § 8-14.

Bestemmelsens femte ledd om hvem personkontroll gjennomføres for er nærmere regulert i KF §§ 2 og 5. Det kan også gjennomføres personkontroll av nærstående i andre særlige tilfeller. Begrepet særlige tilfeller omfatter situasjoner der det er rimelig grunn til å anta at nærstående kan påvirke en persons sikkerhetsmessige skikkethet. Et eksempel på et slikt særlig tilfelle kan være der nærstående har utenlandsk statsborgerskap. Dersom klareringsmyndigheten mener at et særskilt tilfelle foreligger, må det gis egen melding til NSM om dette for å sikre at det gjennomføres personkontroll også for den eller de nærstående det gjelder.

NSM bemerker til paragrafens sjette ledd at det må legges til grunn at det med opplysninger her menes opplysninger som er relevante for vurderingen av sikkerhetsmessig skikkethet etter lovens § 8- 4. Der det innhentes opplysninger fra andre kilder enn de klareringsmyndigheten selv sitter med og relevante registre, vil retten til å utlevere personkontrollopplysninger til klareringsmyndigheten ikke gå foran lovbestemt taushetsplikt, med mindre vedkommende på forhånd har gitt sitt samtykke. NSM legger til grunn at privatpraktiserende leger/behandlere som mottar statlig støtte som hovedregel skal gi opplysninger vederlagsfritt. Spørsmål om vederlag til andre som utleverer opplysninger vil bero på en konkret vurdering i den enkelte sak. NSM forutsetter at spørsmålet om vederlag avklares på forhånd.

Vedrørende syvende ledd legger NSM til grunn at den ikke hindrer retten og plikten til utlevering av opplysninger om forbindelse til relevante organisasjoner som følger av lovens § 8-4 fjerde ledd bokstav l.

Til åttende ledd bemerker NSM at behandlingsansvarlige skal forstås på samme måte som registereier. Av hensyn til notoritet og etterfølgende kontroll bør alle opplysninger sikres skriftlig i saksbehandlingen.

Etter bestemmelses tiende ledd annen setning kan klareringsmyndigheten gi opplysninger til autorisasjonsansvarlig der det er nødvendig for sikkerhetsmessig oppfølging av personen. Dette kan gjøres på eget initiativ fra klareringsmyndigheten, eller på forespørsel fra autorisasjonsansvarlig. Det er klareringsmyndigheten som avgjør hva som er nødvendig å utlevere. NSM legger til grunn at slik utlevering må skje skriftlig. NSM bemerker at opplysninger fra personkontrollen også under gitte forutsetninger kan gis Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i samsvar med SL § 8-12.

I de tilfeller hvor en person får INGEN KLARERING (IK) bør klareringsmyndigheten gjøre autorisasjonsansvarlig kjent med at det foreligger opplysninger som kan være av sikkerhetsmessig betydning for autorisasjon av personen for BEGRENSET. Hvis det er behov for å autorisere vedkommende for BEGRENSET kan autorisasjonsansvarlig i slike tilfeller anmode klareringsmyndigheten om nødvendige opplysninger.

NSM anser at det ligger innenfor bestemmelsens ramme at klareringsmyndigheten kan dele opplysninger med andre offentlige myndigheter i den grad det er nødvendig for å opplyse en klareringssak. Et eksempel på dette kan være der det er nødvendig å gi opplysninger for å identifisere den aktuelle problemstillingen som klareringsmyndigheten ønsker belyst av kilden.