§ 8-6 Bruk av vilkår ved klarering

En klarering kan i særlige tilfeller gis på nærmere angitte vilkår, for eksempel at den skal være avgrenset til bare å gjelde en konkret stilling.

 

Kongen kan gi forskrift om bruk av vilkår ved klarering.

NSM legger til grunn at begrepet særlige tilfeller indikerer at bruk av vilkår ikke skal være en alminnelig løsning i klareringssaker. KF § 21 annet ledd setter krav til at vilkår skal være egnet til å redusere risikoen ved å gi personen klarering. NSM legger til grunn at vilkårene må være praktiserbare, kunne kontrolleres og at de ikke må være uforholdsmessige tyngende for den klarerte. Vilkårene må heller ikke være i strid med andre bestemmelser i sikkerhetsloven, andre lover eller forskrifter.

Vilkår kan benyttes ved alle typer klareringer og kan settes til å gjelde hele eller deler av klareringsperioden. Vilkår kan, i de tilfeller hvor det er nødvendig, kombineres med å gi klarering for et lavere nivå enn hva det er bedt om.

NSM legger til grunn at vilkår kan benyttes både til å redusere en sårbarhet som bidrar til rimelig grunn til å tvile på om personen er sikkerhetsmessig skikket, til et akseptabelt nivå, og til å redusere risikoen for at vedkommende kan komme til å handle i strid med sikkerhetsmessige interesser. I vurderingen av om vilkår er et egnet virkemiddel, kan klareringsmyndighetene også ta hensyn til om vilkåret bidrar til å redusere skadepotensialet dersom personen i en gitt situasjon skulle handle i strid med nasjonale sikkerhetsinteresser. NSM legger til grunn at klareringsmyndigheten også kan legge vekt på forhold ved virksomheten i sin vurdering av om vilkår er et egnet virkemiddel.

Et vilkår kan benyttes for å avgrense klareringens bruksområde, eller til å knytte en oppfyllelsesplikt til autoriserende virksomhet og hovedpersonen, eventuelt en kombinasjon av disse. Et eksempel på avgrensning av bruksområdet kan være der klareringen kun gjelder for stilling, oppdrag eller funksjon vedkommende skal ha i virksomheten (stillingsklarering). Et eksempel på oppfyllelsesplikt kan være der det settes som vilkår at det skal gjennomføres jevnlige autorisasjonssamtaler. Den autorisasjonsansvarlige skal fastsette hvordan vilkårene skal følges opp før det gis autorisasjon, jf. VF § 67.

Stillingsklarering innebærer at klareringen kun er gyldig for tilgang til skjermingsverdig informasjon, objekt eller infrastruktur i den stillingen som begrunnet behovet for klarering. En adgangsklarering kan eksempelvis også avgrenses til å gjelde en konkret sektor, samt hele eller deler av et skjermingsverdig objekt eller infrastruktur. En klarering som er gitt på slike vilkår vil således ikke være gyldig dersom vedkommende ikke lenger innehar stillingen eller skal ha tilgang til det aktuelle skjermingsverdige objekter eller infrastruktur.

NSM legger til grunn at klareringsmyndigheten, for å kunne vurdere hvorvidt et slikt vilkår er aktuelt, kan innhente opplysninger fra den autorisasjonsansvarlige, eksempelvis hvilke arbeidsoppgaver som er tillagt stillingen, mengde og type gradert informasjon, informasjonssystemer personen får tilgang til, og/eller hvilke skjermingsverdige objekt eller infrastruktur personen gis adgang til. Andre opplysninger det kan være aktuelt å innhente er eksempelvis virksomhetens art, trusselsituasjonen, sikkerhetstilstanden i virksomheten, muligheten for å praktisere og kontrollere et gitt vilkår, mv.

NSM legger til grunn at både den klarerte og virksomheten (den autorisasjonsansvarlige) har en plikt til å oppfylle vilkårene, eventuelt til å legge til rette for oppfyllelse og sørge for gjennomføring og kontroll av etterlevelse. I henhold til SL § 8-5 tiende ledd kan klareringsmyndigheten gi nødvendige opplysninger til den autorisasjonsansvarlige slik at vilkårene kan følges opp. NSM legger videre til grunn at både den klarerte og den autorisasjonsansvarlige har en plikt til umiddelbart å orientere klareringsmyndigheten dersom hele eller deler av et vilkår ikke lar seg oppfylle, eller at vilkåret ikke virker etter sin hensikt. NSM legger til grunn at autorisasjonen som hovedregel må suspenderes inntil klareringsmyndigheten har vurdert konsekvensen av at vilkåret ikke lar seg oppfylle eller virker etter sin hensikt. Når det gjelder stillingsklarering eller tilsvarende vises det til det som er skrevet om klareringens gyldighet i veiledningsteksten ovenfor.

Vilkår må utformes skriftlig, og tilstrekkelig kortfattet og presist slik at det ikke gir rom for tvil om hva som menes. Begrunnelsen for vilkårssettingen må fremgå av klareringsmyndighetens interne begrunnelse, jf. SL § 8-13 tredje ledd. I begrunnelsen bør det også tydelig fremgå hvordan klareringsmyndigheten mener vilkåret vil være egnet til å redusere risikoen ved å gi personen klarering, jf. KF § 21siste ledd. Den som blir klarert med vilkår skal underrettes i samsvar med SL § 8- 13 første og annet ledd. Autorisasjonsansvarlig skal informeres om vilkår i samsvar med KF § 23 første ledd.

Den som blir klarert med vilkår kan påklage avgjørelsen i henhold til sikkerhetsloven § 8-17.