§ 8-7 Klarering av personer med utenlandsk statsborgerskap

En person som har utenlandsk statsborgerskap, kan etter en konkret helhetsvurdering få klarering, dersom det ikke er rimelig grunn til å tvile på at personen er sikkerhetsmessig skikket. I tillegg til forholdene i § 8-4 skal det i vurderingen legges vekt på hjemlandets sikkerhetsmessige betydning, personens tilknytning til hjemlandet og tilknytningen til Norge.

 

Ved klarering av en person med utenlandsk statsborgerskap, skal det vurderes særskilt om bruk av vilkår, som for eksempel stillingsklarering, kan være et risikoreduserende tiltak.

 

Kongen kan gi forskrift om klarering av personer med utenlandske statsborgerskap.

NSM legger til grunn at bestemmelsen også gjelder personer som har dobbelt statsborgerskap, er statsløse eller har uavklart statsborgerskap.

Klareringsmyndighetene skal i vurderingen av hjemlandets sikkerhetsmessige betydning legge vekt på NSMs sikkerhetsmessige vurdering av statens betydning for norske sikkerhetsinteresser, jf. KF § 18. NSM har i veiledningen til KF § 18 gitt eksempler på forhold som kan inngå i NSMs vurderinger. Fremmede staters sikkerhetsmessige betydning vil variere. Det henvises her til NSMs sikkerhetsmessige vurderinger som nevnt ovenfor.

Når det gjelder «personens tilknytning til hjemlandet», må det i stor grad gjøres de samme vurderingene som ved «tilknytning til andre stater», jf. veiledningen til SL § 8-4 fjerde ledd bokstav n. Den sikkerhetsmessige betydningen av tilknytningen må vurderes blant annet opp mot graden og arten av tilknytningen. NSM legger til grunn at, i tillegg til hjemlandet, skal også andre stater vedkommende har tilknytning til vurderes etter SL § 8-4 fjerde ledd bokstav n.

Graden av personens tilknytning til Norge vil kunne gi klareringsmyndighetene et grunnlag for å vurdere om personen kan forventes å ivareta norske sikkerhetsinteresser. Relevante forhold er for eksempel botid i Norge, oppholdsgrunnlag, arbeid, familie/nettverk her mv.

Til bestemmelsens annet ledd vil NSM bemerke at bestemmelsen gir klareringsmyndighetene en plikt til å vurdere om bruk av vilkår i disse tilfellene kan være et risikoreduserende tiltak. Hensikten bak denne bestemmelsen er, slik NSM ser det, todelt. For det første er hensikten å utvide mulighetsrommet for klarering av utenlandske statsborgere ved å benytte stillingsklarering som et risikoreduserende tiltak. For det andre medfører klarering av utenlandske statsborgere en risiko for potensielle lojalitetskonflikter, og stillingsklarering vil kunne benyttes til å redusere risiko knyttet til dette.

Dersom det er åpenbart at vilkår ikke kan ha en tilstrekkelig risikoreduserende effekt, eller det fremstår som åpenbart unødvendig å sette vilkår, mener NSM at det ikke er nødvendig for klareringsmyndighetene å vurdere vilkår nærmere. NSM legger til grunn at de vurderinger som klareringsmyndigheten gjør knyttet til dette bør dokumenteres i saken.