Den sikkerhetspolitiske situasjonen Norge står i, er uforutsigbar og alvorlig. Det er all grunn til å tro at den vil vedvare. Konsekvensen er at hele samfunnet må hegne om nasjonal sikkerhet. Forståelsen av dynamikken, avhengigheter og samspillet mellom myndigheter, virksomheter og befolkningen er helt sentralt for at Norge når en forsvarlig nasjonal sikkerhetstilstand. Anbefalingene i sikkerhetsfaglig råd retter seg mot aktører med betydning for nasjonal sikkerhet.

Den norske forsvarsevnen avhenger av at roller, ansvar og myndighet for etater og virksomheter med betydning for nasjonal sikkerhet er avklart. Dette gjelder særlig de delene av samfunnet som må fungere i de øvre delene av krisespekteret. Evne til tverrsektoriell styring er avgjørende. 

Totalforsvaret skal ivareta funksjoner som sikrer motstandskraft og forsvarsevne gjennom ulike scenarioer. Norge skal kunne oppfylle NATO-forpliktelsene om å ivareta evne til selvhjelp og samtidig utvikle Norges og alliansens evne til å motstå væpnet angrep. Sentrale, nasjonale myndigheter må ha en omforent situasjonsforståelse og oversikt over sikkerhetstilstanden, mens sektordepartementene og virksomheter følger opp sikkerhetsarbeidet. Sikker infrastruktur gjennom hele krisespekteret blir avgjørende for totalforsvarsevnen, noe erfaringene fra krigen i Ukraina viser.

Forsvarssektoren er spesielt utsatt for sikkerhetstruende aktiviteter og trenger fortsatt de mest avanserte sikkerhetsløsningene. Sektoren må jobbe med sikkerhetsutfordringer i et lengre og nasjonalt perspektiv. Sikkerhetsløsningene Forsvaret velger, må kunne møte fremtidens trusler. I denne sammenheng blir et defensivt sikkerhetskonsept, som speiler trusselen med risikoreduserende sikkerhetstiltak innenfor hvert sikkerhetsområde eller domene, viktig. Det gjelder spesielt for å kunne avdekke, forhindre og håndtere sammensatte trusler.   

Det ligger til NSMs rolle å rette oppmerksomheten mot områder som løfter og styrker den nasjonale sikkerheten. Det norske sikkerhetsarbeidet må tuftes på godt samvirke mellom det offentlige og private, mellom det sivile og militære, og på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. NSM skal ha oversikt over Norges grunnleggende nasjonale funksjoner og systemene, infrastrukturene og objektene som understøtter dem. Det gjør NSM i stand til å prioritere ressurser knyttet til sikkerhetsarbeid på nasjonalt nivå. 

Fremvoksende teknologier og sikkerhetsutfordringene de bringer med seg, gjør seg ofte først gjeldende for forsvarssektoren. Kunnskap og erfaringer NSM opparbeider seg i forsvarssektoren, vil komme sivil sektor til gode i form av videreføring av tiltak, krav og kompetanse. Videreutvikling av den gjensidige sikkerhetsdialogen i NSMs partnernettverk og samarbeid med andre etater, akademia og forsvarsindustrien blir viktig for å styrke den samlede teknologi- og sikkerhetskompetansen i Norge.

Forsvarets særegne rolle for å ivareta statssikkerheten gjør det spesielt viktig at avhengigheter på tvers av sivil og militær sektor er tilstrekkelig kjent. I tillegg må ansvar for og krav til robusthet og sikkerhet hos aktører som understøtter Forsvaret være avklart. Knappe ressurser må prioriteres til de områdene som er av størst nasjonal betydning. NSM har et ansvar for at nasjonal sikkerhet ses i sammenheng på tvers av sektorer, og mellom det sivile og militære slik at totalforsvarsevnen ivaretas. 

Sikkerhetsnivået i det norske samfunnet er ikke der det bør være for å møte den sikkerhetspolitiske utviklingen. Norge trenger ambisiøse sikkerhetsmål mot 2030 for styrke motstandsdyktigheten. 

Målet for Norges sikkerhetstilstand i 2030 bør være at de samlede nasjonale sikkerhetstiltakene speiler trusselen ved at

  • myndighetene har felles situasjonsforståelse og koordinert responsevne
  • virksomhetene har systematisk sikkerhetsstyring og helhetlig sikring
  • befolkningen er årvåken og har sterk motstandskraft