Enkelte stater bruker økonomiske virkemidler aktivt for å nå strategiske mål. Bruken av slike økonomiske virkemidler kan ramme Norges sikkerhetsinteresser, både isolert sett og i kombinasjon med andre virkemidler. På et overordnet nivå benyttes begrepet økonomisk statshåndverk som betegnelse på en stats bruk av økonomiske virkemidler for å oppnå utenrikspolitiske, strategiske mål.

Maktutøvelse skjer når økonomiske virkemidler blir tatt i bruk for å straffe eller belønne en mottakerstat, eller begrense statens handlingsrom. Noen land, særlig USA og Kina, har evne til å utnytte landets posisjon og innflytelse i regionale og globale nettverk for å oppnå strategiske mål. Andre og mindre nasjoner er mer sårbare for økonomisk virkemiddelbruk fordi de i større grad er avhengig av internasjonal handel og utenlandske leverandørkjeder. Norge tilhører siste kategori.

Økonomiske virkemidler omfatter blant annet sanksjoner, investeringer, handel, lån, bistand og valutahandel. Trusselaktører kan oppnå tilgang til verdier av betydning for nasjonal sikkerhet gjennom investeringer i eller oppkjøp av norske virksomheter og anbud i anskaffelsesprosesser.

Økonomiske virkemidler kan brukes som en vei inn for å påvirke beslutningsprosesser, utøve press eller for å få tilgang til sensitiv informasjon, teknologi og kompetanse. Trusselaktører kan eksempelvis tilby utvalgte næringer eller geografiske regioner i Norge særlig lukrative kontrakter og avtaler, for å stimulere til at disse påvirker norske beslutningstakere i strategisk viktige saker. Trusselaktører kan også benytte økonomiske virkemidler til å posisjonere seg for fremtidig sabotasje, som å ramme funksjonsevnen til viktige tjenester, som telekommunikasjon, vann og avløp eller kraftforsyning. 

Det er en utfordrende balansekunst å avveie behovet for åpne og forutsigbare rammer for internasjonal økonomisk aktivitet og behovet for å motvirke trusselaktører og økonomiske virkemidler. Både næringslivet og det offentlige Norge er avhengige av ressurser, varer, tjenester, teknologi og kompetanse fra utlandet og av muligheter for selv å kunne handle og investere i utlandet. 

Det er etablert mekanismer for å avdekke og håndtere sikkerhetstruende økonomisk aktivitet mot virksomheter som er omfattet av sikkerhetsloven. Samtidig kan økonomisk virkemiddelbruk rettet mot virksomheter som ikke er underlagt sikkerhetsloven, også få konsekvenser for nasjonal sikkerhet. I 2022 nedsatte regjeringen Eierskapskontrollutvalget, et offentlig utvalg som skal utrede behovet for screening av økonomisk aktivitet mot virksomheter som ikke er omfattet av sikkerhetsloven. 

Sikkerhetsutfordringer

Det er krevende å avdekke sikkerhetstruende økonomisk virkemiddelbruk

Det er den enkelte virksomhet som i praksis utsettes for sikkerhetstruende økonomisk virkemiddelbruk, men konsekvensene kan være nasjonale. Denne typen virkemiddelbruk er svært krevende å avdekke. Virkemidler som oppkjøp, investeringer og anbud er i utgangspunktet helt lovlige handlinger. Trusselaktører kan ha svært langsiktige perspektiver. Intensjonen bak investeringer eller oppkjøp er ikke alltid tydelig på tidspunktet det skjer. Muligheter for å utnytte eierposisjoner kan endre seg over tid. 

Sikkerhetstruende økonomisk virksomhet skjer ofte gjennom stråselskaper og kompliserte selskapsstrukturer. Det gjør det både ressurskrevende og vanskelig å identifisere og motvirke økonomisk virkemiddelbruk som kan utgjøre en trussel.

Samtidig gjør den teknologiske utviklingen at behovet for spesialisering øker, noe som fører til at flere ledd av verdikjedene blir tjenesteutsatt. Verdikjedene blir stadig mer komplekse og uoversiktlige, og det gjør det vanskelig å ha tilstrekkelig nasjonal kontroll. Virkemidlene som stater potensielt kan søke å utnytte, utvider seg fra investeringer og oppkjøp til drifts- og vedlikeholdstjenester, programvareoppdateringer og lignende. 

Virksomheters mulighet til å oppdage sikkerhetstruende økonomisk virkemiddelbruk avhenger av myndighetenes nasjonale verdikartlegging. Kjennskapen til betydningen av egne verdier og god kjennskap til trussel- og risikobildet er nødvendig for å oppdage potensielt sikkerhetstruende investeringer, anbud eller oppkjøp. Verdikartleggingen er ufullstendig, og det kan være tilfeldig om sikkerhetstruende økonomisk virkemiddelbruk blir avdekket og forhindret. Derfor er det risiko for at trusselaktører får innpass i kritisk infrastruktur eller andre viktige funksjoner uten at norske myndigheter er klar over det.

Oversikt over spesielt utsatte områder mangler

Norge utvikler verdensledende teknologi på flere områder. Norske teknologivirksomheter er attraktive mål for fremmede stater. Dette gjelder blant annet undervannsteknologi som også kan ha et militært brukspotensial. Norge har også en konkurransedyktig forsvarsindustri med høyteknologi for militær anvendelse. 

Et annet utsatt område er fremtidig energiforsyning. Utenlandske eierinteresser står i mange tilfeller bak infrastruktur som produserer fornybar energi, som vindkraft. Uklare eierstrukturer kan skape usikkerhet om grad av nasjonal kontroll. Det kan få konsekvenser for sikker energiforsyning i fremtiden. 

Per 2023 er det ingen konsolidert oversikt over hvilke sektorer, virksomheter og teknologiområder som blir vurdert som spesielt utsatt for å bli rammet av sikkerhetstruende økonomisk virkemiddelbruk.

Avhengighetsforhold kan utnyttes

De fleste lands økonomier er avhengige av tilgang på ressurser fra andre land. Dette kan være råvarer, komponenter, ferdigvarer, teknologi, immaterielle rettigheter, arbeidskraft og kompetanse. Muligheten til å øke eller redusere tilførselen av ressurser åpner opp for maktbruk. 

Den teknologiske utviklingen kan bidra til å styrke staters muligheter til å utnytte mottakerlandets avhengighet av ressurser for å utøve makt. Dette kan skje som et resultat av kompetansemangel, økt konkurranse om knapphetsressurser, innsatsfaktorer som halvlederteknologi og sjeldne metaller og økt markedskonsentrasjon med færre alternative leverandører. Slike avhengigheter kan utnyttes av fremmede stater til å påvirke strategiske beslutningsprosesser i andre land.

Anbefalinger

Evnen til å avdekke, forhindre og håndtere sikkerhetstruende økonomisk virkemiddelbruk må styrkes 

Myndigheter og virksomheter må styrke kompetansen og bevisstheten om sikkerhetstruende økonomisk virkemiddelbruk. Det bør utvikles grunnprinsipper for å avdekke, forhindre og håndtere sikkerhetstruende økonomisk virkemiddelbruk.

Internasjonalt partnersamarbeid om sikkerhetstruende økonomisk virkemiddelbruk må styrkes 

Norge kan trekke lærdom fra andre lands arbeid med utforming av juridiske og politiske virkemidler for å motvirke sikkerhetstruende økonomisk virkemiddelbruk gjennom styrket internasjonalt samarbeid. Økt internasjonalt samarbeid bidrar til å utvikle kunnskapsgrunnlaget om investeringsmønstre i andre land. Etablering av internasjonale hospiteringsordninger bidrar til økt kunnskapsoverføring.

Norge må i større grad inngå i EU-initiativer for informasjonsutveksling og kompetansebygging, som EUs mekanisme for screening og kontaktpunktordning. Et utvidet og avtalefestet nordisk samarbeid bør etableres, for å identifisere felles indikatorer og vurdere grunnlag for samhandling om enkeltsaker. 

Tverrsektoriell samhandling må styrkes for å motvirke sikkerhetstruende økonomisk virkemiddelbruk 

Flere myndigheter har ulike virkemidler og hjemmelsgrunnlag for å motvirke sikkerhetstruende økonomisk virkemiddelbruk. Kompetansemiljøene bør konsolideres for mer effektiv bruk av statens virkemidler. Nødvendig hjemmelsgrunnlag må tilpasses for å sikre informasjonsutveksling og effektivt samarbeid.