Hybride trusler og sammensatt virkemiddelbruk benyttes for å fremme et lands interesser på bekostning av et annet lands interesser. Dette er et fenomen som det er krevende å utvikle gode tiltak mot. Ved sammensatt virkemiddelbruk utnyttes sårbarheter ved de mest fundamentale verdiene i et liberalt demokrati.

Påvirkningsoperasjoner er en viktig del av hybride trusler og sammensatt virkemiddelbruk. I den lavere delen av krisespennet kan påvirkningsoperasjoner bli brukt uten at annen virkemiddelbruk er tydelig. Slike operasjoner er det flere eksempler på internasjonalt gjennom de senere årene. Som et åpent samfunn er vi sårbare.

Den informasjonen vi ser i det offentlige rom, sosiale medier eller på nyhetssider kan lett bli endret av forfalsking, halvsannheter og lignende, og det kan være vanskelig å ivareta tilstrekkelig kildekritikk. Risikoen for misbruk av åpen informasjon vil være vanskelig å redusere tilstrekkelig uten å svekke våre demokratiske verdier. Det er derfor viktig å ivareta og bygge opp under den åpne samfunnsdebatten. Viktige demokratiske prosesser som Brexit-avstemmingen og presidentvalget i USA i 2016 ble utsatt for omfattende påvirkningsoperasjoner. Både sosiale og redaksjonelle medier ble utnyttet i begge disse sakene.

Vi har eksempler på at store konferanser, folkemøter og demonstrasjoner arrangeres med en bakenforliggende intensjon om å påvirke meningsdannelse, og slik sett berører norske sikkerhetsinteresser. Fremmede stater forsøker å påvirke norske beslutninger for å nå sine sikkerhetspolitiske og strategiske målsettinger. Slik påvirkning skjer både åpent og i det skjulte. Påvirkningsoperasjoner kan blant annet brukes for å svekke befolkningens tillit til myndigheter, valg og politiske prosesser. Slike operasjoner kan også ha som mål å påvirke opinionen i enkeltsaker eller styre samfunnsdebatten i en bestemt retning.

Påvirkningsaktivitet tar stadig nye former og kan være vanskelig å avdekke. Tiltak mot falske nyheter har gitt effekt. Samtidig ser man at aktører har endret sin bruk av påvirkningsaktivitet gjennom sosiale medier, blant annet ved at polariserende temaer eller saker som løfter spesifikke budskap fra etablerte nyhetsplattformer, videreformidles. Det kan være vanskelig for befolkningen å skille mellom oppkonstruerte saker, saker som fremstilles på en tendensiøs måte og faktiske opplysninger. Det hviler derfor et stort ansvar på redaksjonelle medier for å fremstille saker balansert og være tydelige på bruk av kilder og kildehenvisninger.

For myndighetene vil det være viktig å etablere og opprettholde et godt situasjonsbilde for å kunne identifisere og håndtere slike trusler. I dette arbeidet må også media og andre relevante sivile aktører involveres. Virksomheter underlagt sikkerhetsloven skal varsle NSM ved begrunnet mistanke om sikkerhetstruende virksomhet.