Risiko 2020 beskriver sårbarheter i virksomheter og på nasjonalt plan, hvordan trusselaktørene kan utnytte dem og hvilken risiko dette medfører. Rapporten omtaler også hvordan virksomhetene og myndighetene bør redusere sårbarheter for å gjøre trusselaktørenes jobb vanskeligere.

Risiko 2020 henvender seg til ledere og personell med sikkerhetsoppgaver i alle sektorer. Målet med rapporten er å gi virksomhetene mulighet til å sette sikkerhetsarbeidet i en bredere kontekst. Dette er spesielt viktig for virksomheter underlagt sikkerhetsloven, men også for andre virksomheter. 

Vårt nasjonale risikobilde er i kontinuerlig endring. Risikoen endrer seg blant annet når verdiene endrer seg, eksempelvis som følge av teknologisk utvikling eller andre globale, regionale eller nasjonale utviklingstrekk som påvirker samfunnet og funksjonene våre.

Den krevende situasjonen vi nå opplever med covid-19-pandemien, viser hvor raskt hendelser ett sted på kloden kan få enorme ringvirkninger. Drastiske tiltak iverksettes i mange land, og hele samfunn stenges ned for å begrense smitten. Det nasjonale risikobildet påvirkes også av denne situasjonen.

Krisesituasjoner av dette omfanget utfordrer myndigheters styringsevne og bringer med seg et uoversiktlig nyhetsbilde. Slike situasjoner kan utnyttes av trusselaktører som vil undergrave tilliten til myndighetene eller skape splid for å oppnå egne mål. Dette krever ekstra årvåkenhet mot falske nyheter og uønsket påvirkning. I tillegg påvirkes det digitale sårbarhetsbildet blant annet av at mange i disse dager arbeider på hjemmekontor. Slike omfattende endringer kan innebære uforutsette sårbarheter og økt risiko for virksomhetene. Når store deler av Norge jobber hjemmefra, påvirkes også belastningen på ekom-infrastrukturen.

Vi er som nasjon utsatt for et dynamisk trusselbilde, der fremmede staters interesse i norske verdier og deres kapasitet til å drive etterretning, påvirke eller sabotere også endrer seg.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Etterretningstjenesten forteller oss hvilken intensjon og kapasitet fremmede stater og trusselaktører har til å ramme norske verdier og hva de ønsker å påvirke i det norske samfunnet. Trusselaktører leter systematisk etter sårbarheter i norske virksomheter og norsk infrastruktur på jakt etter våre verdier, som kan være teknologi, naturressurser, forretningshemmeligheter eller sensitiv informasjon om vår forsvars- og beredskapsevne.

NSM avdekker sårbarheter i virksomheter som forvalter landets mest sentrale verdier. Vi stiller krav og gir råd til virksomhetene slik at de kan iverksette tiltak som sikrer verdiene de forvalter på samfunnets vegne. Risikovurderinger er kjernen i dette arbeidet. NSM foretar risikovurderinger av samfunnets viktigste verdier og gir anbefalinger til departementene om hvilke tiltak de bør iverksette på strategisk nivå. Samspillet mellom NSM, PST og Etterretningstjenesten danner grunnlaget for å forstå risikobildet og skape nasjonal sikkerhet.

Gjennom rapporten presenteres en rekke anbefalinger og tiltak. Vi presiserer ikke hvilket departement eller myndighet tiltakene retter seg mot. Det er en dialog NSM fører med våre styrende departementer. NSM utarbeider også en årlig gradert risikorapport. Denne danner grunnlag for anbefalinger til departementene i deres prioritering av tiltak for bedre nasjonal sikkerhet.

Avhengigheter mellom samfunnsfunksjoner skaper effektivitet og bedre tjenesteleveranser, men kan også gi sårbarheter ved at feil som oppstår ett sted i en verdikjede, kan forplante seg.