Sikkerhetsfaglig råd - et motstandsdyktig Norge (web)

Klimaendringene er en av de største sikkerhetsutfordringene verden står overfor. Klimaendringene er en trussel som forsterker andre trusler, slår NATO fast. Det er en klar sammenheng mellom klima og sikkerhet. 

Samfunnet må gjennom et grønt skifte for å nå internasjonale klimamål. Omstilling og klimatilpasning er nødvendig. Det haster, men hurtig omvelting i både samfunnet og næringslivet medfører sikkerhetsutfordringer. Rask innføring av ny teknologi kan gi nye sårbarheter. Videre er det svært krevende å sikre eldre, sårbar teknologi i nye bruksområder. Nasjonale sikkerhetsinteresser må være ivaretatt i den grønne omstillingen. 

Sikkerhetsutfordringer

Konsekvenser av klimaendringer påvirker Norge og nasjonal sikkerhet både direkte og indirekte

Økt tørke, flom og naturkatastrofer forsterker matusikkerhet og fattigdom. Bebodde områder kan bli ubeboelige. Høyere konfliktnivå og mer migrasjon globalt kan bli en konsekvens. 

Også rivalisering mellom stormakter vil bli påvirket av klimaendringer. Utviklingen i Arktis utgjør en særskilt sikkerhetsutfordring for Norge. Kina, Russland og USA er forventet å øke tilstedeværelsen i Arktis etter hvert som regionen blir mer tilgjengelig. Økt aktivitet i nordområdene, også militært, kan føre til økt interesse for Svalbard. 

Rask og omfattende omstilling skaper nye sårbarheter 

Norge har forpliktet seg til å redusere utslipp av klimagasser med 55 prosent innen 2030 sammenlignet med i 1990. I løpet av de siste 30 årene er Norges utslipp kun redusert med fem prosent. Norge har mindre enn ti år på å halvere utslippene. Rask og omfattende omstilling av samfunnet og næringslivet er nødvendig for å nå utslippsmålene. 

Det krever rask innføring av ny fornybar teknologi, som igjen gir nye sikkerhetsutfordringer og risiko for å innføre nye sårbarheter. Også integrasjon mellom ny og eksisterende teknologi kan føre til nye sårbarheter eller at eksisterende sårbarheter blir tatt med inn i nye løsninger. Sikkerhetsaspektet må med allerede i design- og utviklingsfaser av ny teknologi.

Energisystemet blir stadig mer komplekst

En omfattende elektrifisering av samfunnet er nødvendig for å nå klimamålene, ifølge klimaplanen for 2021–2030. Også Energikommisjonen som leverte NOU 2023: 3 Mer av alt – raskere i februar 2023, mener det er behov for et taktskifte. En storstilt elektrifisering gjør viktige samfunnsfunksjoner stadig mer avhengige av sikker og stabil kraftforsyning. 

Variable energikilder, mer ekstremvær, automatisering og transnasjonale avhengigheter gjør energisystemet i Norge stadig mer komplisert. Fornybare energikilder må inn i energisystemet om Norge skal nå klimamålene. Nye kontrollsystemer må håndtere integreringen. Dette må skje raskt, og det øker risikoen for svakheter i systemene. Økende kompleksitet i, og digitalisering av, energisystemet gjør det sårbart for både tilsiktede og utilsiktede hendelser. 

Fornyelsen av energisystemet må balansere hensyn til klima og miljø, økonomi og forsyningssikkerhet 

Endringene som energisystemet står overfor, kan karakteriseres som et «trilemma». Den store utfordringen er å balansere hensyn til klima og miljø, økonomi og forsyningssikkerhet og samtidig å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser. De tre dimensjonene kan stå i motsetning til hverandre, og det knytter seg ulike nasjonale sikkerhetsinteresser til hver dimensjon. 

Det er krevende å vurdere hvordan energitrilemmaet påvirker nasjonale sikkerhetsinteresser fremover. Det nødvendige taktskiftet i energiomstillingen forsterker problemstillingen ytterligere.  

Anbefalinger

Norsk energi- og klimapolitikk må ivareta nasjonal sikkerhet

Ved politikkutforming og utarbeidelse av langtidsplaner må myndighetene vurdere betydningen klimaendringer og energiomstilling har for nasjonale sikkerhetsinteresser. Dette gjelder både klimatilpasning og omstilling som del av det grønne skiftet.   

Krav til innebygd sikkerhet må bli ivaretatt i det grønne skiftet 

Det må stilles krav til innebygd sikkerhet (security by design) ved tildeling av konsesjoner og når kontrollsystemer for kraftforsyningen blir tatt i bruk. Dette reduserer sikkerhetsutfordringer som vil oppstå i samfunns- og næringsomstillingen som en del av det grønne skiftet.   

Kravene gjelder både i utvikling av ny, grønn teknologi og ved integrering av eksisterende teknologi.

Viktige samfunnsfunksjoner må ha stabil energiforsyning gjennom krisespekteret 

Virksomheter som understøtter viktige samfunnsfunksjoner må ha stabil energiforsyning gjennom krisespekteret. I tillegg må hver enkelt virksomhet sørge for å ha egenberedskap. 

En måte å sikre stabil energiforsyning er «mikrodrift i øymodus». Dette innebærer at lokale eller regionale områder kan driftes basert på lokale energikilder og energilagring uavhengig av det nasjonale strømnettet. Løsningen bør vurderes, fordi den bidrar til å løse fremtidige utfordringer knyttet til stabil og sikker energiforsyning og til å opprettholde viktige funksjoner i samfunnet og totalforsvarsevnen. 

Figur 7: Energitrilemmaet med kobling til nasjonale sikkerhetsinteresser. (Trykk på figuren for å få opp et større bilde. For alle grafer i dette kapittelet, se pdf-versjonen av rapporten.)