Tillit er en sentral forutsetning for demokratiet. Det norske samfunnet er preget av høy grad av tillit både mellom befolkning og myndigheter, og mellom enkeltindivider. Høy grad av tillit kan ses på som et robust forsvarsverk mot påvirkningsoperasjoner. Men denne tilliten er under press. Sammensatte trusler, slik som påvirkningsoperasjoner, kan ha som mål å skade nettopp den tilliten demokratiet er bygd på.

Virkemidler for å påvirke kan rettes mot hele samfunnet: mot enkeltindivider, befolkningen generelt, utvalgte grupper eller myndigheter. Påvirkningsoperasjoner er en del av et sammensatt trusselbilde og kan brukes i kombinasjon med andre virkemidler for å oppnå trusselaktørers langsiktige mål.

NATO er i ferd med å definere det kognitive domenet som et eget krigføringsdomene. Dette innebærer blant annet å utvikle planer for hvordan alliansen skal beskytte samfunn og militære operasjoner mot trusselaktørers påvirkningsoperasjoner. Det kognitive domenet må integreres i et defensivt sikkerhetskonsept for å hindre at trusselaktører rammer verdier også gjennom dette domenet.  

Påvirkningsoperasjoner kan ha som formål å endre beslutninger eller handlemåter i en bestemt sak. Det kan også brukes for å skape forvirring, spre usikkerhet og skape mistillit på et mer overordnet nivå. Trusselaktører bruker en rekke metoder i påvirkningsoperasjoner. Spredning av desinformasjon kan skape usikkerhet og mistillit hos befolkningen. Cyberoperasjoner mot offentlige tjenester kan redusere befolkningens oppfatning av at «staten fungerer» og dermed redusere tilliten til myndighetene. Å utnytte eksisterende skillelinjer kan forsterke polarisering, som på sikt kan destabilisere samfunnet.

Demokratiet er tuftet på noen grunnleggende verdier, som ytringsfrihet, åpenhet og mediemangfold. Så lenge befolkningen har tillit til at demokratiet fungerer, vil demokratiet i seg selv ivareta og beskytte slike grunnleggende verdier.

Ytringsfrihetskommisjonen peker i NOU 2022: 9 En åpen og opplyst offentlig samtale — Ytringsfrihetskommisjonens utredning blant annet på at mediemangfold og redaktørstyrte medier i seg selv er et forsvarsverk mot påvirkningsoperasjoner. At befolkningen i stor grad bruker redaktørstyrte medier som kilde til informasjon, er med på å demme opp for økende polarisering. Befolkningens tillit til redaktørstyrte medier er en del av dette bildet. Ytringsfrihetskommisjonen peker også på at utdanning i seg selv utgjør en viktig del av befolkningens motstandskraft mot desinformasjon og påvirkningsoperasjoner. Norge har en god allmenn grunnutdanning, og befolkningen har derfor et godt utgangspunkt for å stå imot desinformasjon.

Økt bevissthet og kunnskap om hvordan trusselaktører opererer er en viktig del av motstandskraften mot påvirkningsoperasjoner. Derfor er det viktig å bygge forståelse om både sammensatte trusler i stort og mer spesifikt hvordan trusselaktører bruker påvirkning for å nå mål. Denne forståelsen må bygges hos myndigheter på alle forvaltningsnivå, blant virksomheter i alle sektorer og i befolkningen. I tillegg er det viktig at myndighetene har kunnskap om hvilke verdier som er spesielt sårbare for påvirkningsoperasjoner og hvor konsekvensen av påvirkning er mest alvorlig. 

Sikkerhetsutfordringer

Påvirkningsoperasjoner utnytter sårbarheter i åpne og demokratiske samfunn

Ytringsfrihet er en grunnpilar i det norske demokratiet. I et åpent og liberalt demokrati som Norge er det et mangfold av meninger. Alle har rett til å ytre seg. 

Det kan være svært vanskelig å avdekke om en trusselaktør sprer desinformasjon eller utnytter eksisterende og helt legitime skillelinjer i det norske samfunnet. Profesjonelle spredere av desinformasjon, såkalte «trollfabrikker», kan for eksempel forsterke konspirasjonsteorier som helt lovlig eksisterer i et demokrati. 

Tiltak mot påvirkningsoperasjoner kan ikke gå på bekostning av verdier som tiltakene nettopp er ment å beskytte, som tillit, ytringsfrihet, meningsmangfold, journalistisk frihet, mediemangfold og akademisk frihet. Myndighetene må finne det rette balansepunktet for å opprettholde tilliten i befolkningen og ivareta grunnleggende verdier. Derfor er det avgjørende at myndighetene har god situasjonsforståelse om påvirkningsoperasjoner. En del av situasjonsforståelsen innebærer bevissthet om hvorvidt tiltak har en nedkjølingseffekt på ytringsfriheten eller bidrar til å redusere tillit mellom folk og til myndigheter. 

Store samfunnsomveltinger skaper usikkerhet

Bare siden starten av 2020-årene har både verden og Norge gått gjennom store samfunnsomveltinger. Koronapandemi, klimakrise og Russlands invasjon av Ukraina har sammen med andre utviklingstrekk ført befolkningen inn i en mer usikker tilværelse. Høyere renter, økte priser og kutt i offentlige tjenester skaper misnøye i 2023. Dette kan igjen bidra til økt polarisering i befolkningen og svekket tillit til politikere og demokratiske institusjoner. En slik utvikling kan utnyttes av trusselaktører som har interesse av å forsterke disse utviklingstrekkene.

Teknologiutvikling gir trusselaktører nye påvirkningsmuligheter

Nyvinninger som kunstig intelligens, deepfake, nye plattformer og digitale virkeligheter vil i tillegg til mulighetene de bringer med seg, skape nye sårbarheter i samfunnet og åpne for nye muligheter for påvirkningsaktører. 

Nyhetsartikler og annet innhold med ønsket vinkling kan produseres automatisk i store mengder med stadig bedre kvalitet. Deepfake-teknologi blir stadig mer tilgjengelig og kan utnyttes av aktører til å utgi seg for å være noen andre. Fremtidens digitale virkeligheter åpner opp for helt nye muligheter for påvirkning.

Trusselaktører påvirker gjennom sosiale medier

Sosiale medier er en stadig viktigere del av befolkningens kilder til informasjon. Dette er en del av den teknologiske utviklingen, med mange positive effekter for befolkningen og samfunnet. Samtidig bringer det med seg noen negative effekter, som økt makt til teknologiselskaper med manglende demokratisk kontroll, og at trusselaktører utnytter sosiale medier til egen fordel.  

I påvirkningsoperasjoner kan sosiale medier spille en stor rolle. Informasjon spres raskt, og falske nyheter spres raskere enn reelle nyheter. Algoritmene er av kommersielle hensyn lagt opp til å skape engasjement gjennom antall oppslag, noe som bidrar til at negative følelser spres raskere. Sosiale medier brukes for eksempel til å spre desinformasjon og kan forsterke eksisterende konflikter i et samfunn.

Påvirkningsoperasjoner kan være utfordrende å avdekke

Det skyldes delvis påvirkningsoperasjoners natur fordi de er rettet mot ulike sektorer og befolkningsgrupper – uten at en enkelt myndighet har hele oversikten. Derfor går mange påvirkningsoperasjoner under radaren. De kan treffe lokalt eller være rettet mot enkeltindivider eller mindre deler av befolkningen. Ulike former for desinformasjon kan bli spredd fort, også til kilder som vanligvis er pålitelige. Det er svært vanskelig for den enkelte å avdekke om man er utsatt for påvirkning. 

Det er en utfordring i seg selv å avgjøre når en påvirkningsoperasjon er alvorlig nok til å utløse en reaksjon. Mange små hendelser kan føre til en gradvis utvikling. Det kan skje i form av polarisering og endring av et narrativ i trusselaktørs favør eller ved at tilliten til myndigheter gradvis forvitrer. Dette er langsiktige prosesser, og det er vanskelig å identifisere konkrete enkelthendelser. 

Amerikanske myndigheter har ettergått russisk påvirkning og beskriver det som et nettverk i et økosystem i rapporten Pillars of Russia’s Disinformation and Propaganda Ecosystem fra 2020. Aktivitetene i nettverket beveger seg fra det åpne til det skjulte. Åpen aktivitet skjer gjennom Russlands offisielle myndighetskommunikasjon og statskontrollerte medier. Delvis skjulte aktiviteter er bruk av «proxy»-aktører, for eksempel nettsider som fremstår som uavhengige, men som direkte eller indirekte er kontrollert av russiske myndigheter. Fordekt aktivitet kan være bruk av trollfabrikker og falske kontoer som sprer informasjon gjennom sosiale medier. Cyberbasert desinformasjon og påvirkning kan blant annet ta form av «hack-and-leak»-operasjoner, der trusselaktører bryter seg inn i IT-systemer og publiserer informasjon de får tak i for å sverte, undergrave eller påvirke. Et annet eksempel er endring av innhold på nettsider (såkalt «defacing»). Målet er å styrke troverdigheten til saken og tåkelegge opprinnelsen. 

Det er for lav bevissthet og kunnskap om påvirkningsoperasjoner

Generelt er det for lav bevissthet og kunnskap om trusselaktørers bruk av påvirkningsoperasjoner. Dette gjelder myndigheter både på nasjonalt og lokalt nivå samt i befolkningen som helhet. Siden påvirkningsoperasjoner kan treffe bredt, er det viktig med bevissthet og kunnskap i brede lag av befolkningen.

Det er samtidig viktig at kommunikasjon rundt påvirkningsoperasjoner treffer den rette balansen. Kommunikasjon fra myndighetene må være tydelig slik at den ikke skaper misforståelser eller mistillit til myndighetene. 

Anbefalinger

Nasjonal innsats mot påvirkningsoperasjoner må samordnes i én etat 

Formålet er å sikre en koordinert innsats for å styrke motstandskraften i befolkningen. Det forutsetter tilgang til høygradert trussel- og sikkerhetsinformasjon slik at påvirkningsoperasjoner ses som en del av sammensatt virkemiddelbruk. Det bør vurderes om etaten trenger hjemmelsgrunnlag for innhenting fra åpne kilder.

Det nasjonale ansvaret for å samordne og styrke andre aktørers arbeid knyttet til påvirkningsoperasjoner skal ligge til denne etaten. Her kan flere ulike aktører ha viktige roller, for eksempel innen utdanningssystemet, forskningsmiljøer, media og sivile myndigheter.

Myndigheten skal formidle kunnskap til befolkningen og bidra med beslutningsstøtte til regjeringen og sektormyndigheter. Myndigheten skal legge til rette for forsknings- og kunnskapsutvikling som gir grunnlag for å øke bevissthet og kompetanse om påvirkningsoperasjoner.

Myndigheten har også ansvar for internasjonal samordning om påvirkningsoperasjoner og fungerer som nasjonalt kontaktpunkt mot EU og NATO. Dette innebærer også å følge opp internasjonalt samarbeid for regulering av sosiale medier-plattformer og ulike typer av fremvoksende teknologier, som kunstig intelligens og manipulert virkelighet.

EOS-tjenestenes innsats mot påvirkningsoperasjoner må forsterkes innen eksisterende ansvarsområder

Det er behov for et felles ambisjonsnivå og prioritering av hvordan EOS-tjenestene skal håndtere påvirkningsoperasjoner. Dette må gjøres med utgangspunkt i EOS-tjenestenes ulike mandater og hjemmelsgrunnlag. Det bør vurderes om eksisterende ressurser og hjemmelsgrunnlag er tilstrekkelig. 

EOS-tjenestene bør intensivere informasjonsutvekslingen og samarbeidet seg imellom. Påvirkningsoperasjoner inngår som en del av trussel- og risikobildet om sammensatte trusler, som blir satt sammen i Nasjonalt etterretnings- og sikkerhetssenter (NESS).

Bevisstheten om påvirkningsoperasjoner i befolkningen bør styrkes

Tre forutsetninger for å bygge motstandskraft er en velinformert og utdannet befolkning, frie og uavhengige medier og at befolkningen har tillit til myndigheter og til hverandre. Utdanningssystemet og media har derfor viktige roller i innsatsen mot påvirkningsoperasjoner.

Kritisk medieforståelse styrker befolkningens evne til å delta i den offentlige samtalen og er viktig for et velfungerende demokrati. Kritisk medieforståelse sørger for at befolkningen forstår hvordan media fungerer og evner kritisk å bedømme det den ser. Det handler ikke bare om å forstå redaktørstyrte medier. Det handler om at befolkningen må forstå alle medier, for eksempel hvordan man påvirkes av algoritmestyrte sosiale medier. Skolen har et ansvar for å lære barn og unge kildekritikk og medieforståelse. Det inkluderer sosiale mediers betydning. Skolens læreplaner bør sikre at kildekritikk også omfatter problemstillinger knyttet til fremvoksende teknologier, som kunstig intelligens og manipulert virkelighet. 

At mediepolitikken sikrer en fri, mangfoldig og uavhengig presse bidrar i seg selv til forsvarsverk mot påvirkningsoperasjoner. I tillegg er det viktig at redaktørstyrte medier har bevissthet og kompetanse om påvirkningsoperasjoner. Journalister og redaktører bør i større grad få tilbud om tilgang til trussel- og sikkerhetsinformasjon. Dette styrker medias rolle i det forebyggende arbeidet mot påvirkningsoperasjoner, i tillegg til å styrke medias egen robusthet mot påvirkningsforsøk.

Figur 11: Faktorer som styrker motstandskraft mot påvirkningsoperasjoner. 

Figur viser tre faktorer som styrker motstandskraft mot påvirkningsoperasjoner. Disse er en velinformert og velutdannet befolkning; frie, undersøkende og uavhengige medier; og tillit mellom myndigheter og befolkningen, og innad i befolkningen.