Satellittbaserte tjenester bidrar til betydelig effektivisering og bedre sikkerhet på mange områder. Som følge av dette har mange funksjoner i samfunnet gjort seg avhengige av slike tjenester. Det introduserer nye sikkerhetsutfordringer.  

Posisjonsbestemmelse, navigasjon og tidsbestemmelse (PNT), jordobservasjon og kommunikasjon står sentralt i denne teknologiutviklingen. Satellittbaserte tjenester er av stor betydning for sivil og militær luftfart, navigasjon til sjøs, helsetjenester, finansielle tjenester, politi, rednings- og nødetater samt andre samfunnsfunksjoner. 

Norges beliggenhet gjør oss til en strategisk viktig aktør for å utvikle og opprettholde det sikkerhetspolitiske bildet i nordområdene. Økt militær og sivil aktivitet i nordområdene krever styrket nasjonal og alliert situasjonsforståelse. Her spiller satellittbaserte tjenester en avgjørende rolle, blant annet som bidrag til å hevde norsk suverenitet, overvåking av havområdene og for sikker kommunikasjon.

Cyber- og romdomenet har gjensidige avhengigheter. Et cyberangrep kan ramme satellittbaserte tjenester, og bortfall av satellittbaserte tjenester kan få alvorlige konsekvenser i cyberdomenet. Det skjedde da satellittnettverket KA-SAT (Viasat) ble rammet av cyberangrep 24. februar 2022, bare timer før Russland invaderte Ukraina. Dette forstyrret Ukrainas militære kommunikasjon under invasjonen, men fikk også vidstrakte konsekvenser for annen sivil kritisk infrastruktur. Angrepet påvirket overvåkingen av vindturbiner i Tyskland, nødtjenester i Frankrike og internettilgangen til en rekke brukere i Europa, også i Norge.

Sikkerhetsutfordringer

Avhengigheten av satellittbaserte tjenester øker 

Et eventuelt bortfall eller påvirkning av satellittbaserte systemer får stor betydning både for samfunnets evne til å fungere og for totalforsvarets operative evne, spesielt i et krise-krig-perspektiv. Nordområdenes økende sikkerhetspolitiske og strategiske betydning øker også verdien og avhengigheten av satellittbaserte tjenester i nord. Disse systemene og tjenestene bidrar blant annet til Forsvarets operative evne, nasjonal suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse. De blir stadig viktigere innenfor NATO og EU samt i Norges samarbeid med allierte. 

Digitaliseringen har medført en omfattende avhengighet av nøyaktig tid. Norge har ingen nasjonal tidstjeneste som sikrer nasjonal evne til å levere nøyaktig tid. Dette utgjør en sårbarhet, særlig i en krise- og beredskapssammenheng.

EUs romprogrammer knyttes stadig tettere opp mot militær bruk. Det får en økende verdi for Forsvaret, ettersom sikkerhetsnivået i systemene styrkes. Et skarpere sikkerhetsmessig fokus i EUs romprogrammer har gjort det vanskeligere for tredjeland å få fullt innpass. Det er en utfordring for norsk sikkerhet og forsvarsevne at Norge ikke har tilgang til alle tjenestene i EUs romprogrammer.  

Det er mangelfull samordning av sikkerhet i rombaserte tjenester

Det er for lite kunnskap nasjonalt om i hvilken grad ulike samfunnsfunksjoner og virksomheter på tvers av sektorene er avhengige av satellittbaserte tjenester. Det er heller ikke klart hvilke departementer som har ansvar for å sikre disse samfunnsfunksjonene. Det er behov for ytterligere å bedre samordningen mellom sivil og militær romaktivitet. Arbeidet med å identifisere grunnleggende nasjonale funksjoner, avhengigheter, virksomheter og skjermingsverdige verdier innenfor romsektoren har kommet for kort siden sikkerhetsloven trådte i kraft i 2019. Det betyr at det er begrenset kunnskap om konsekvenser for nasjonal sikkerhet ved bortfall og påvirkning av tjenestene. Det kan innebære en uakseptabel risiko.

Norsk romindustri er et attraktivt mål for trusselaktører

Fysisk og digital rominfrastruktur, både i rommet og på bakken, er sårbar for sikkerhetstruende virksomhet. Eksempler på slike handlinger er fysisk ødeleggelse, cyberangrep, støysending (jamming), narring (spoofing), innsidetrussel og sammensatt virkemiddelbruk. Norsk romindustri er et mål for fremmed etterretning, blant annet i cyberdomenet. Referanse- og bakkestasjoner for nedlesning av satellittsignaler er ofte plassert på steder som gjør dem vanskelig å sikre fysisk. Det er også kostbart og krevende å etablere parallell- eller reservekapasitet på infrastruktur som fiberlinjer. 

Norges rolle som leverandør av satellittbaserte tjenester er viktig for både EUs, andre alliertes og egen sikkerhet. Bortfall eller påvirkning av slike tjenester kan dermed ha negative konsekvenser langt utover våre grenser. Norges evne til å sikre viktig rominfrastruktur og -tjenester er avgjørende både for allianse- og partnersamarbeid og vårt omdømme som romnasjon.

Enkelte stater, deriblant Russland og Kina, satser betydelige ressurser på teknologi som antisatellittvåpen og evne til tjenestenektelse – at informasjon, ressurser eller tjenester blir helt eller delvis utilgjengelige. Det kan få stor betydning i en konfliktsituasjon. Et eksempel på tjenestenektelse er forstyrrelser av radiofrekvensene til globale satellittbaserte navigasjonssystemer (GNSS). Det har vært en rekke tilfeller av såkalt «GPS-jamming» i Troms og Finnmark siden 2017. Forstyrrelsene truer sikkerheten og får konsekvenser for viktige samfunnsfunksjoner. 

Den internasjonale reguleringen av romaktivitet er svak

Internasjonal regulering av aktiviteten i rommet påvirker også Norges sikkerhet. Et stort antall aktører fra 200 land er involvert i romaktivitet. Det er liten interesse på verdensbasis for å regulere bruken av verdensrommet, med unntak av arbeidet i COPUOS, FNs komité for fredfull bruk av verdensrommet. Rommet er igjen arena for rivalisering mellom stormakter, primært mellom USA, Russland og Kina. Utvikling innen teknologi, elektronisk kommunikasjon og ikke minst oppskytningstjenester har ført til en eksplosjon av antallet nasjoner og aktører i rommet. Dette kan gi grunnlag for konflikt langs nye akser. Norges fortsatte tilgang til sentrale rombaserte tjenester frem mot 2030 er av avgjørende betydning for våre nasjonale sikkerhetsinteresser.

Anbefalinger

Satellittbaserte tjenester som understøtter totalforsvarsevnen gjennom krisespekteret må prioriteres

I gjennomføring av nasjonal romstrategi fra 2019 og Romsikkerhetsutredningen fra desember 2022 bør departementene legge særlig vekt på

  • å gjennomføre en nasjonal risikovurdering med anbefalinger for å sikre redundante og robuste satellittbaserte tjenester på tvers av sektorene og gjennom krisespekteret 
  • føringer for hvilke deler av norsk romvirksomhet som er sentrale i et nasjonalt sikkerhetsperspektiv, i lys av behov for autonomi, nasjonal kontroll og redundans
  • å jobbe for hensiktsmessig internasjonal regulering av aktivitet i rommet som ivaretar Norges nasjonale sikkerhetsinteresser
  • å tydeliggjøre Forsvarets behov for teknologi- og næringsutvikling og behov for sivile satellittbaserte tjenester
  • at Norge får tatt del i alle tjenester i EUs romprogrammer

I tillegg må myndighetsansvar på tvers av ulike rombaserte tjenester og mellom sivil og militær sektor avklares.

Det bør stimuleres til rombaserte tjenester og kapabiliteter som ivaretar nasjonal sikkerhet og tilrettelegger for næringsutvikling 

En sterk norsk romindustri er nødvendig for å sikre tilgang til tjenester som understøtter nasjonal sikkerhet og viktige samfunnsfunksjoner. Næringsutvikling og sikre satellittbaserte tjenester er også avgjørende for å ivareta internasjonale forpliktelser. Dette kan gjøres gjennom ulike virkemidler, som økonomiske insentiver eller å etablere rammer for strategisk samarbeid mellom statlige og private aktører i romindustrien. Departementene bør i den sammenheng vurdere hvilke områder innen romvirksomhet Norge bør prioritere og som styrker nasjonale sikkerhetsinteresser. 

Det bør etableres en nasjonal tidstjeneste 

Tilgang til nøyaktig tid er avgjørende for både stats- og samfunnssikkerheten. Formålet med å opprette en slik tjeneste er å redusere avhengigheten av GNSS-tid og sikre tilgang på nøyaktig tid ved redusert tilgang eller forstyrrelser av GNSS-signaler. En slik nasjonal evne kan være basert på et antall sikrede bakkebaserte atomklokker og distribusjon av nøyaktig tid i ekom-nettene. Sverige har etablert en nasjonal, statlig kontrollert tjeneste for distribusjon av nøyaktig tid, og Storbritannia har startet opp National Timing Centre Programme, med hensikt å etablere nasjonal infrastruktur for tidsdistribusjon.