Nasjonal sikkerhet skal ivaretas gjennom krisespekteret. Sikkerhetsloven skal kunne stå seg over tid, tåle større samfunnsmessige endringer og teknologisk utvikling, samt dekke fred, krise og krig. (NOU 2016: 19) Sikkerhetsarbeid må ha en lang tidshorisont og inkludere alle tilgjengelige ressurser i samfunnet for å oppnå tilstrekkelig motstandskraft gjennom hele krisespekteret. De foregående kapitlene beskriver hvordan felles situasjonsforståelse og tverrsektoriell styring bidrar til at myndigheter, virksomheter og befolkning trekker i samme retning for å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser.  

Totalforsvarskonseptet er sentralt for samfunnets evne til motstand. Det omfatter gjensidig støtte og samarbeid mellom Forsvaret og det sivile samfunn om sikkerhetsarbeid, beredskapsplanlegging, krisehåndtering og konsekvenshåndtering i hele krisespekteret. (Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet, Støtte og Samarbeid: en beskrivelse av totalforsvaret i dag (Oslo: Forsvarsdepartementet, 2015)) Forsvaret og de aller fleste samfunnsfunksjoner er avhengige av sivil infrastruktur for å fungere. Det omfatter for eksempel samferdselsinfrastruktur som veier, havner, flyplasser og jernbane og infrastruktur for kraft, elektronisk kommunikasjon og satellittbaserte tjenester.  

Militære styrker i væpnet konflikt er helt avhengige av omfattende støtte fra det sivile samfunnet. Samtidig vil det sivile samfunnet måtte tåle store fysiske og psykiske påkjenninger i krigstid. Det har krigen i Ukraina fra 2022 vist. Å opprettholde grunnleggende nasjonale funksjoner og infrastrukturen de hviler på, er i dette perspektivet avgjørende for motstandsdyktigheten i samfunnet. 

Evnen til å motta allierte forsterkninger er avhengig av at den forhåndsdefinerte infrastrukturen er tilgjengelig og fungerende. Norge har etablert planer for mottak av allierte forsterkninger i krigstid og på forhånd definert infrastruktur, havner, flyplasser og forsyningsruter.  Samtidig skal forsterkningene understøttes på en fleksibel og trygg måte så lenge de er i Norge – med helsetjenester, mat, vann og drivstoff. 

Sikkerhetsutfordringer

Beredskapsplaner for sivil sektor er mangelfulle

Totalforsvarskonseptet er et gjensidig konsept hvor Forsvaret og det sivile samfunnet støtter hverandre gjennom hele krisespekteret. Hver aktør bidrar innenfor rammen av eget oppdrag, bistandsinstruksen, beredskaps- og rekvisisjonslovgivning og i henhold til sektorprinsippet. 

Kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner i sivil sektor skal opprettholdes så lenge som mulig gjennom krisespekteret. Store deler av kritisk infrastruktur er eid av private virksomheter. Mange understøtter også grunnleggende nasjonale funksjoner. Beskyttelsen av disse funksjonene må ses i sammenheng, og det må legges beredskapsplaner for dem. I 2023 mangler et helhetlig planverk for dette. Uten planlagte tiltak for beskyttelse eller redundans er det krevende å oppnå tilstrekkelig robusthet i kritisk infrastruktur og samfunnsfunksjoner som nasjonal sikkerhet bygger på.

Infrastruktur som er spesielt utsatt ved sikkerhetspolitiske kriser, har mangelfull beskyttelse

Norge har en viktig sikkerhetspolitisk rolle som produsent og leverandør av energi til allierte i Europa. Betydningen er forsterket etter invasjonen av Ukraina og påfølgende sanksjoner mot Russland. Nærmest over natten ble Norge verdens største leverandør av gass til et Europa rammet av krig. Erfaringer i tiden etter invasjonen viser at den undersjøiske infrastrukturen som transporterer gass, kraft og elektronisk kommunikasjon kan være spesielt utsatt og sårbar for sabotasje og sikkerhetstruende aktivitet ved sikkerhetspolitiske kriser. 

Samtidig kartlegger fremmede staters etterretningstjenester kritisk infrastruktur i Norge, ifølge PST. Det forsterker sikkerhetsutfordringen. Infrastruktur med særlig sikkerhetspolitisk betydning har ikke blitt tilstrekkelig prioritert i nasjonal verdikartlegging og er ikke godt nok sikret. Det gir unødvendig og uakseptabel høy risiko. 

Beskyttelse av sivile virksomheter med betydning for forsvarsevnen er ikke dimensjonert for krig 

Manglende beskyttelse av sivile virksomheter og infrastruktur som Forsvaret i økende grad er avhengig av, kan få store konsekvenser for Norges forsvarsevne. Erfaringer fra Ukraina viser at sivil infrastruktur med overlegg blir utsatt for fysisk ødeleggelse gjennom luft- eller artilleriangrep. 

Krise og krig gir ressursknapphet 

Mange grunnleggende nasjonale funksjoner avhenger av ressurser det kan bli knapphet av både nasjonalt og globalt i krise og krig. Matvarer, drivstoff, medisiner eller arbeidskraft er sentrale eksempler. 

Opprettholdelse av grunnleggende nasjonale funksjoner i krise og krig avhenger av den nasjonale evnen til å beskytte ressurser det er knapphet på – og til å prioritere i situasjoner der ressursene ikke strekker til. Noen sektorer, som kraftsektoren og legemiddelforsyningen, har etablert en nasjonal prioritering av ressursene. I andre sektorer mangler dette. Manglende prioritering og dimensjonering av ressurser svekker eller fører til bortfall av grunnleggende nasjonale funksjoner ved krise eller krig. 

Anbefalinger

Totalforsvarsevnen må styrkes ved å utvikle planverk basert på krisescenarioer for sivil sektor

Planverket skal bidra til robusthet og redundans i sivil infrastruktur gjennom presise føringer for sikringstiltak. Det skal lede til beslutninger om hvilken infrastruktur som trenger beskyttelse i de ulike domenene. Eiere av slik infrastruktur må være en del av planverket og sikre at ressurser dimensjoneres tilstrekkelig gjennom krisespekteret. 

En scenariobasert tilnærming bør vurderes for å kartlegge hvilke verdier som vil være mest utsatt. Scenarioutviklingen bør ta hensyn til både sektorvise og tverrsektorielle dilemmaer. Et helhetlig scenariobasert plangrunnlag gir bedre grunnlag for å prioritere sikkerhetstiltak og ressurser gjennom krisespekteret.

I de scenariobaserte vurderingene må det ses hen til NATOs syv grunnleggende forventninger til medlemslandenes motstandsdyktighet. Dette har betydning for videreutviklingen av totalforsvarskonseptet. Planverket må jevnlig testes og evalueres gjennom fellesøvelser hvor sivil-militære myndigheter og virksomheter fra både sivil og militær sektor deltar. Deltagelse og nivå i fellesøvelsene vil avhenge av scenario, men øvelsene må ivareta et verdikjedeperspektiv på tvers av sektorer.   

Beskyttelse av infrastruktur og verdier med særlig sikkerhetspolitisk betydning må prioriteres

Departementene må prioritere at verdier med særlig sikkerhetspolitisk betydning blir utpekt som skjermingsverdige. Sikringstiltak må iverksettes slik at et forsvarlig sikkerhetsnivå oppnås. Utpekingen bør omfatte undersjøisk infrastruktur og annen viktig infrastruktur knyttet til elektronisk kommunikasjon, kraft og energi. Informasjon trusselaktører kan utnytte for å planlegge og gjennomføre målrettede angrep og sabotasjehandlinger, og som i dag er tilgjengelig gjennom åpne kilder eller offentlige registre, må beskyttes.