Samfunnsutviklingen og de sikkerhetspolitiske utfordringene mot 2030 vil være preget av høy kompleksitet og stor usikkerhet. Sammenfall av flere utviklingstrekk, som pandemi, krig i Europa, videreføring av Kinas offensive utenrikspolitikk og klimaendringene, forsterker de negative konsekvensene og skaper uønskede langtidseffekter. Dette har også konsekvenser for norske nærområder og Norges sikkerhetsinteresser. De viktigste trendene med betydning for nasjonal sikkerhet er fremtidig konfliktutvikling, teknologiutvikling og følgene av klimaendringene. 

Fremtidig konfliktutvikling

Et fremtredende trekk i den globale sikkerhetspolitiske utviklingen er rivalisering mellom stormaktene USA, Kina og til dels Russland. Både Russland og Kina ønsker en endring av eksisterende verdensorden. Rivaliseringen innebærer skjerpet konkurranse og konfrontasjoner med alle statens maktmidler i ulike regioner. Ideologi har blitt mer fremtredende, og verden står overfor en maktforskyvning hvor demokratier er under press til fordel for autokratier. I dette bildet er det uunngåelig at Norge og resten av Vesten også blir påvirket av stormaktsrivalisering.  

Kina er forventet å utøve en mer offensiv og konfronterende utenrikspolitikk i årene mot 2030. Dette innebærer en utstrakt bruk av alle statens virkemidler, inkludert økonomisk statshåndverk. Kinas vilje til å bære kostnadene av et høyere konfliktnivå med Vesten øker. En mulig fremtidig konflikt i Kinas nærområder får også sikkerhets- og handelspolitiske konsekvenser for Norge. 

I nordområdene fører Russland en stadig mer selvhevdende politikk, mens Kina styrker både egen posisjon og evne til å operere i Arktis. Dette medfører risiko for økt rivalisering mellom stormaktene også i denne regionen. Det utfordrer på sikt Norges sikkerhetsinteresser.

Demokratier er under press av flere årsaker. Intern misnøye med demokratiske prosesser, økonomisk tilbakegang, økt polarisering mellom grupper i samfunnet og generasjonskløfter er bare noen av dem. Denne misnøyen kan forsterkes av andre stater ved bruk av sammensatte trusler, en kombinasjon av ulike virkemidler for å utøve påvirkning og press. Hensikten kan være å fremme egne interesser, for eksempel ved å svekke demokratiet gjennom å forsterke eksisterende konfliktlinjer. Sammensatte trusler som svekker tilliten mellom befolkningen og myndighetene, er en av de mest alvorlige truslene mot nasjonal sikkerhet. 

Mot dette bakteppet forblir utenlandsk etterretnings- og påvirkningsaktivitet samlet sett en betydelig trussel mot Norge og norske interesser frem mot 2030. 

Teknologiutvikling og verdiskapning

Hastigheten og kompleksiteten innen teknologisk innovasjon beskrives som en av århundrets megatrender. Trenden er global og har stor påvirkningskraft på linje med klimaendringene og Kinas fremvekst. Flere av de fremvoksende teknologiene kalles gjerne «brytningsteknologier». Dette er teknologier som vesentlig kan endre hvordan stat og samfunn fungerer. Denne transformasjonen er ikke knyttet til én enkelt teknologisk nyvinning, men til samvirket mellom nyvinningene.

Kommersielle behov og utsikter i samfunnet driver mye av teknologiutviklingen. Kommersielle muligheter forventes derfor å styre hvilke teknologier som blir tatt i bruk. Det er en ønsket utvikling, men myndighetene må samtidig signalisere behovet for å utvikle teknologier som kan beskytte verdier av nasjonal betydning. I tillegg bør myndighetene sørge for at teknologiutvikling ikke går på bekostning av samfunnets grunnleggende verdier. Norge trenger nærings- og teknologiutvikling, men sikkerheten må ivaretas.

Den teknologiske utviklingen har stor betydning for hvordan verdier skapes mot 2030. Et datadrevet forsvar, næringsliv og sivilsamfunn endrer arbeids- og samhandlingsmønstre. Informasjonens tilgjengelighet og integritet blir stadig viktigere i hurtigere og mer komplekse behandlings- og beslutningsprosesser. Informasjonens betydning som en verdi i seg selv vil endre seg, og nye sårbarheter vil oppstå. 
Forebyggende sikkerhetsarbeid og nasjonale sikkerhetstiltak må spille på lag med moderne verdiskaping. Et strukturert, funksjonelt og dynamisk sikkerhetsarbeid gir Norge strategiske fortrinn i en krevende tid hvor omstillingsevne og kompetansebehov er fremtredende. 

Klimaendringer og omstillingsevne

Klimaendringene er vår tids største utfordring. De har også sikkerhetspolitiske følger, og forsterker eksisterende konfliktlinjer mellom land og regioner. Derfor omtaler NATO klimaendringene som en «trusselmultiplikator».  

Den nødvendige omstillingen som kreves for å nå klimamålene vil være preget av både samarbeid, konkurranse og rivalisering. Internasjonale maktforhold og geopolitikk vil forme retning, innhold og takten på omstillingen. 

Energiomstillingen endrer også internasjonale maktforhold. Det er en intens konkurranse om å vinne kontroll over og ha et forsprang innen fremtidens energi og teknologi blant annet gjennom industri-, handels- og innovasjonspolitikk. EU, USA, Kina og mange andre ønsker å ta lederskap i omstillingen. 

For Norge innebærer både klimaendringer og energiomstillingen sikkerhetsutfordringer også som følge av Norges rolle som produsent og leverandør av fornybar og ikke-fornybar energi.