Datasentre som benyttes av norske brukere finnes i mange varianter og størrelser både nasjonalt og internasjonalt. En kan imidlertid dele dem inn i to klasser; virksomhetsinterne og kommersielle, og sistnevnte kan igjen være av tre hovedtyper; colocation, hyperscale, og edge.

A) Virksomhetsinternt datasenter

Et virksomhetsinternt datasenter er dedikert for virksomheten selv eller for kunder av virksomheten. I denne definisjonen inngår virksomheter i både offentlig og privat sektor, samt kommersielle aktører som ivaretar datasenteret på vegne av virksomheten. Forsvaret og Telenor er eksempler på virksomheter som har virksomhetsinterne datasentre.

Et virksomhetsinternt datasenter kan realiseres og driftes på forskjellige måter. Selve datasenteret kan for eksempel etableres hos en kommersiell aktør i et colocation datasenter og driftes av en ekstern profesjonell datasenteroperatør. Virksomheten kan i denne modellen også innplassere og drifte løsninger for kunder av virksomheten selv.

Virksomhetsinterne datasentre antas å ha en viktig rolle for tjenester relatert til samfunnskritisk infrastruktur og samfunnskritiske funksjoner. Størrelsen på disse datasentrene er ofte på nivå med hva colocation-aktører tilbyr.

B) Kommersielt datasenter

Kommersielle datasentre drives av en profesjonell aktør som tilbyr datasenter med produkter og tjenester i flere nivå i det åpne markedet. Disse aktørene kan i realiteten tilby alt hva en kunde etterspør av tjenester enten av dem selv eller ved bruk av samarbeidspartnere.

Av kommersielle datasenter nevner vi i det følgende tre ulike varianter: colocation, hyperscale og edge.

1) Colocation datasenter

Et colocation datasenter («serverhotell» eller «samlokaliseringsdatasenter») tilhører en virksomhet hvor forretningsformål er utleie av lokaler/plass til kundens eget utstyr, kraft og kjøling til kunder. Inkludert i dette ligger adgangskontroll og fysisk sikkerhet, samt tilgang til bredbåndstjenester. I tillegg kan virksomhetene tilby en rekke andre tjenester tilpasset kundens behov.

Antall kunder og størrelsen på det de leier ut varierer, men forretningsintensjonen er å gjøre det enklere og billigere for kundene å skalere etter behov. De største sentrene kan ha over hundre kunder og ha flere tusen kvadratmeter areal for utleie.

2) Hyperscale datasenter

Et hyperscale datasenter[1] («stort dedikert datasenter») er større anlegg som ofte er designet for, og eid av, virksomheter med ekstreme krav til skalerbare og robuste tjenester. Slike datasentre stiller strenge krav til robuste og redundante leveranser av kraft og bredbånd, samt at det selvfølgelig skal være bærekraftig når det gjelder miljøutslipp.

3) Edge datasenter

Edge datasenter er betegnelsen på mindre datasentre som etableres desentralt for å ivareta tjenester med krav til lokal prosessering, lagring, latens og sikkerhet. Edge datasenter karakteriseres ved at de etableres lokalt og hvor virksomhetene har behov for hurtig respons, men det kan også være andre tjenester som genererer behovet, eksempelvis behov for lokale tjenester, sikkerhet og en eventuell utnyttelse av muligheten som etablering av private nettverk kan gi for virksomheter. Bakgrunnen for navnet er det engelske ordet «edge», som betyr «kant», og peker på at datasentrene plasseres i «kanten» av nettverket. Det forventes etablering av flere edge datasenter som en mulig konsekvens av utbyggingen av 5G.

[1] Det er vanlig å benevne de aktører som eier og driver hyperscale datasentre for «hyperscalere». Det er de aller største globale aktørene som Google, Microsoft og Amazon som har denne betegnelsen.