§ 13 Vurdering av personkontrollopplysninger

For at en personkontroll skal kunne brukes i en sikkerhetsklarering, skal alle registeropplysningene som kreves etter § 8 for de siste ti årene om alle som inngår i personkontrollen, være tilgjengelig for klareringsmyndigheten.

 

For at en personkontroll skal kunne brukes i en adgangsklarering, skal alle registeropplysningene som kreves etter § 9 for de siste fem årene om alle som inngår i personkontrollen, være tilgjengelig for klareringsmyndigheten.

 

For at en personkontroll skal kunne brukes i en klarering av en person som har oppholdt seg i utlandet, må Norge ha et sikkerhetssamarbeid med oppholdsstatene som gjør det mulig for Nasjonal sikkerhetsmyndighet å innhente registeropplysningene angitt i §§ 8 og 9 fra disse statenes myndigheter. Dersom Nasjonal sikkerhetsmyndighet ikke kan innhente registeropplysninger fra en annen stat, skal klareringsmyndigheten vurdere om opplysningene som stammer fra andre kilder, og som er mulig å verifisere på en enkel måte, kan kompensere for manglende eller ufullstendige registeropplysninger.

 

Er det grunn til å tro at mangelen i personhistorikk har liten betydning for vurderingen om personen er sikkerhetsmessig skikket, skal klareringsmyndigheten vurdere om klarering likevel kan gis. I vurderingen skal klareringsmyndigheten ta hensyn til blant annet

a) bakgrunnen for den manglende personhistorikken

b) hvilken type klarering og hvilket klareringsnivå saken gjelder

c) hvilke stater den manglende personhistorikken er knyttet til

d) om den manglende personhistorikken gjelder den som skal klareres, eller dennes nærstående

e) relasjonen mellom den nærstående og den som skal klareres, dersom den manglende personhistorikken gjelder en nærstående.

Det er i forarbeidene til sikkerhetsloven uttalt at det er åpenbare grunner til at en klareringsavgjørelse må baseres på sikkerhetsmessig relevant informasjon om de personer som inngår i personkontrollen. Etter sikkerhetsloven § 8-4 er manglende mulighet til å gjennomføre en tilfredsstillende personkontroll et forhold som inngår i helhetsvurderingen av om personen kan anses sikkerhetsmessig skikket. Regelverket legger dermed, etter NSMs syn, opp til at det skal gjøres en konkret helhetsvurdering av om det foreligger tilstrekkelig med bakgrunnsopplysninger til å kunne klarere personen.

NSM legger til grunn at det etter bestemmelsens første og andre ledd er en klar hovedregel at det skal foreligge personkontrollopplysninger for henholdsvis 10 og 5 år for alle som inngår i personkontrollen. Bestemmelsen gir dermed uttrykk for en sikkerhetsmessig vurdering av hvilket omfang bakgrunnsundersøkelsene normalt skal ha for å gi klareringsmyndigheten et tilfredsstillende grunnlag å bygge sine vurderinger på.

Der hvor en person har hatt opphold i utlandet, er utgangspunktet etter bestemmelsens tredje ledd at NSM må kunne innhente registeropplysninger fra den aktuelle statens myndigheter. En forutsetning er at Norge har et sikkerhetsmessig samarbeid med den aktuelle staten som muliggjør slik innhenting.

Dersom NSM ikke får innhentet registeropplysninger gis klareringsmyndigheten likevel et skjønnsmessig handlingsrom, ved at bestemmelsens tredje ledd pålegger klareringsmyndigheten å vurdere alternative kilder. Klareringsmyndigheten skal vurdere om opplysninger som stammer fra andre kilder kan kompensere for manglende eller ufullstendige registeropplysninger.

NSM bemerker i denne sammenheng at klareringsmyndigheten etter SL § 8-4 tredje ledd har en plikt til å se til at klareringssaken er så godt opplyst som mulig. På bakgrunn av at norske sikkerhetsmyndigheter i disse tilfellene ikke kan innhente opplysninger fra den andre statens myndigheter, legger NSM til grunn at «opplysningene som stammer fra andre kilder» i hovedsak må være opplysninger som den enkelte selv kan legge frem. Eksempler på dette kan være ulike attester, vitnemål, referanser, dokumentasjon på eiendom, sikkerhetsklareringsbevis fra andre stater, vandelsattester, ligningspapirer eller andre opplysninger. NSM legger til grunn at klareringsmyndighetene har en plikt til å veilede den som klareres om hvilken type informasjon som kan være relevant å legge frem i den enkelte sak. En skriftlig redegjørelse eller en sikkerhetssamtale kan gi klareringsmyndigheten nødvendige opplysninger for å identifisere hvilke kilder som vil være aktuelle i den enkelte sak. Samtalen kan også benyttes av klareringsmyndigheten for å få utfyllende opplysninger fra den som skal klareres.

Bestemmelsen forutsetter at disse opplysningene på en enkel måte lar seg verifisere. I dette ligger at klareringsmyndigheten må kunne etablere en tillit til at opplysningene er riktige. NSM legger til grunn at det med «på en enkel måte» menes at klareringsmyndighetene kan benytte de verktøy og metoder som benyttes i andre tilfeller hvor klareringsmyndigheten har behov for å vurdere informasjonens riktighet.

Verifikasjon av informasjon på en enkel måte kan eksempelvis gjøres ved sammenstilling av informasjon fra flere ulike kilder, gjennomføring av referansesamtaler, innhenting av uttalelser ved bruk av epost, enkle søk i åpne kilder mv. NSM legger til grunn at eventuell dokumentasjon som legges frem av den som skal klareres bør være på norsk eller engelsk. Eventuelle oversettelser av dokumentasjonen eller kopier bør være attestert.

Basert på de samlede opplysningene som foreligger, må klareringsmyndigheten deretter vurdere om opplysningene faktisk kan kompensere for manglende eller ufullstendige registeropplysninger, og hvilken betydning en eventuell mangelfull personkontroll skal ha. Dette spørsmålet må etter NSMs syn avgjøres etter en konkret helhetsvurdering. I denne vurderingen bør klareringsmyndigheten blant annet ta hensyn til de forhold som er nevnt i bestemmelsens fjerde ledd bokstav a) til e).

NSM presiserer at det ikke er nødvendig for klareringsmyndigheten å innhente opplysninger fra «andre kilder» dersom det, basert på de opplysninger klareringsmyndigheten allerede har, kan konkluderes etter fjerde ledd at mangelen i personhistorikk har liten betydning for vurderingen om personen er sikkerhetsmessig skikket.

I bestemmelsens fjerde ledd er det gitt et unntak fra hovedregelen om at personkontrollopplysninger for henholdsvis 10 og 5 år skal være tilgjengelig for klareringsmyndigheten. Dersom det er mangler i personkontrollen må det alltid vurderes om forholdet har liten betydning. NSM legger til grunn at spørsmålet om mangelen i personhistorikken har liten betydning først vil kunne avgjøres etter en helhetsvurdering. I bokstav a) til e) er det gitt eksempler på forhold som klareringsmyndigheten skal ta hensyn til i helhetsvurderingen. NSM bemerker at det i enkelte tilfeller vil være åpenbart at mangelen i personhistorikk ikke er av liten betydning. NSM legger til grunn at klareringsmyndigheten i slike tilfeller ikke nødvendigvis må vurdere alle momentene som fremgår av bokstav a) til e).

NSM vil i det følgende knytte noen kommentarer til de hensyn som er nevnt i bokstav a) til e).

Til bokstav a) Bakgrunnen for den manglende personhistorikken vil i seg selv ikke være avgjørende for vurdering av hvilken betydning den manglende personhistorikken har. Hensikten med oppholdet i et annet land, eksempelvis arbeid, studier, ferie mv, vil imidlertid kunne gi indikasjoner på andre forhold som vil kunne være av betydning å opplyse nærmere.

Til bokstav b) Hvilken type klarering og hvilket klareringsnivå det gjelder vil ha betydning for den risikovurderingen som klareringsmyndigheten skal gjøre. Klareringsnivå reflekterer hvilket skadepotensiale som kan oppstå ved kompromittering av informasjon, og gir dermed også en indikasjon på hvilken risiko staten er villig til å ta på de enkelte nivåer.

Til bokstav c) Hvilke stater den manglende personhistorikken er knyttet til, er relevant i sammenheng med vurderingen av statens sikkerhetsmessige betydning.

Til bokstav d) Spørsmålet om hvem den manglende personhistorikken knytter seg til, vil også være av betydning for klareringsmyndighetens vurdering av hvilken risiko som kan aksepteres.

Til bokstav e) Relasjonen mellom en nærstående og den som skal klareres vil være relevant i vurderingen av risikoen for at den nærstående kan komme til å påvirke personens sikkerhetsmessige skikkethet.