§ 8-14 Innsyn i klareringssaker

Etter at en avgjørelse om klarering er fattet, har personen som har vært vurdert klarert, rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter.

 

Personen har ikke krav på innsyn i hele eller deler av dokumenter som inneholder opplysninger som nevnt i § 8-13 andre ledd. Personen har heller ikke krav på innsyn i dokumenter som er utarbeidet for den interne saksforberedelsen ved klareringsmyndigheten eller klageinstansen. Unntaket i andre ledd gjelder ikke faktiske opplysninger eller sammendrag eller annen bearbeidelse av faktum.

 

Den som har krav på innsyn, skal få kopi av dokumentene dersom han eller hun ber om det.

 

Kongen kan gi forskrift om innsyn i klareringssaker.

NSM legger til grunn at retten til å be om innsyn i klagesaker inntrer etter at klageorganet har fattet endelig avgjørelse i saken. NSM legger videre til grunn at suspensjon er en midlertidig avgjørelse som ikke utløser rett til innsyn før klareringssaken er avgjort.

Det er kun den som er blitt vurdert klarert, eller dennes fullmektig, som har innsynsrett, jf. bestemmelsens første ledd.

Det er ikke satt noen frister for den klarerte til å be om innsyn. Det vil i praksis si at innsynsretten kan gjøres gjeldende helt til perioden for bevaring av dokumentene utløper.

NSM legger videre til grunn at klareringsmyndigheten skal anvende meroffentlighetsprinsippet når det gjelder opplysninger som ikke er undergitt lovbestemt taushetsplikt. Det skal foretas en konkret vurdering i hver sak om innsyn kan gis i sakens dokumenter. Klareringsmyndigheten bør utvise forsiktighet slik at det ikke gis innsyn i skjermingsverdig informasjon eller opplysninger som må unntas av hensyn til personvern, sikkerhetstjenestens metode og kilder o.l. Innsyn bør etter NSMs vurdering gis der dette ikke medfører betenkeligheter. Innsyn i opplysninger fra Politiets sikkerhetstjeneste eller politiets etterretnings- og arbeidsregistre kan imidlertid ikke under noen omstendighet gis uten tillatelse fra den som har gitt opplysningene, jf. KF § 24 første ledd. Innsyn i lydopptak eller audiovisuelt opptak av egen sikkerhetssamtale reguleres av KF § 24 annet ledd. Innsyn i eventuelle skriftlige referat er omtalt i veiledningen til KF § 24 annet ledd.

For de tilfeller der det bes om innsyn i dokumenter som er sikkerhetsgraderte, gjelder prosedyrene som fremgår av VF §§ 30-33 tilsvarende.

Alminnelig god forvaltningsskikk tilsier at det må sikres notoritet om hvilke dokumenter det gis innsyn i, hvilke dokumenter det ikke gis innsyn i og begrunnelsen for dette. Dersom innsyn ikke gis, må vedkommende gis skriftlig underretning om dette og opplyses om klageadgang etter § 8-17 første ledd annet punktum. Klareringsmyndigheten bør opplyse om at hjemmelen for nektet innsyn er sikkerhetslovens § 8-14 annet ledd, jf. § 8-13, men det bør vises varsomhet med angivelse av den konkrete bokstav i § 8-13. En angivelse av bokstav i denne sammenheng vil i enkelte tilfeller kunne røpe opplysninger som er søkt beskyttet i unntaksbestemmelsen. Særlig klart er dette der innsyn er nektet etter § 8-13 annet ledd bokstav d, og opplysningene gjelder vedkommendes nærstående.

Særskilte regler om oppnevning av advokat for de tilfeller der innsyn ikke gis, og der klage på dette ikke har ført fram følger av § 8-15.