Veileder i personellsikkerhet
§ 8 Registre til personkontrollen ved sikkerhetsklarering
Som ledd i personkontrollen ved en sikkerhetsklarering, kan Nasjonal sikkerhetsmyndighet innhente og videreformidle til klareringsmyndigheten opplysninger fra
a) politiets registre
b) registre hos Politiets sikkerhetstjeneste
c) Skatteetatens registre d
) Nasjonal sikkerhetsmyndighets egne registre
e) Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret
f) Utlendingsdirektoratets registre
g) registre hos namsmyndighetene
h) Kartverkets registre
i) Brønnøysundregistrene
j) registre med gjeldsinformasjon eller kredittopplysninger hos foretak som regnes som gjeldsinformasjonsforetak eller kredittopplysningsforetak etter gjeldsinformasjonsloven
k) registre hos private inkassatorer som har bevilgning etter inkassoloven.
Til personkontrollen av nærstående kan Nasjonal sikkerhetsmyndighet innhente og videreformidle til klareringsmyndigheten opplysninger som kreves etter første ledd bokstav a til f.
Bestemmelsen nevner hvilke registre som er relevante for personkontrollen, hvor behandlingsansvarlige plikter å utlevere opplysninger uten hinder av taushetsplikt, jf. SL § 8-5 åttende ledd. Når det gjelder bruken av begrepet registre, vil NSM bemerke at utleveringsplikten også omfatter opplysninger som virksomheten har lagret på annen måte, for eksempel i et elektronisk saksarkiv.
NSM bemerker at personkontrollen også kan omfatte andre opplysninger som klareringsmyndigheten sitter med og opplysninger fra andre kilder, jf. SL § 8-5 sjette ledd. NSM legger til grunn at klareringsmyndigheten skal innhente tidligere klareringssaker der dette foreligger.
Vedrørende registre ved politiet og Politiets sikkerhetstjeneste gjør NSM oppmerksom på bestemmelsen i KF § 12 om at politiet og PST skal inngå avtale med NSM om utlevering og bruk av opplysninger fra deres etterretnings- og arbeidsregistre.
Fra de registrene NSM per i dag ikke rutinemessig innhenter opplysninger, legger NSM til grunn at klareringsmyndigheten etter en konkret vurdering i den enkelte sak kan innhente opplysninger direkte fra behandlingsansvarlig der dette er nødvendig for å opplyse saken. Tilsvarende gjelder der NSM har innhentet opplysninger fra registrene, og klareringsmyndigheten har behov for å innhente utfyllende opplysninger for å opplyse saken tilstrekkelig. Det fremgår av Kongelig resolusjon med saksnummer 2015/50092-251 at Forsvarsdepartementet har vurdert behovet for å videreføre bestemmelsen i personellsikkerhetsforskriften § 3-4 andre ledd om at Nasjonal sikkerhetsmyndighet eller klareringsmyndigheten kan kreve å få utfyllende opplysninger fra den behandlingsansvarlige for kilderegistrene. I forarbeidene til sikkerhetsloven § 8-5 sjette ledd, på side 186 i lovproposisjonen, fremgår det at «med relevante registre omfattes også opplysninger som virksomheten har lagret på annen måte, eksempelvis i elektronisk saksarkiv.» Av dette fremgår at «relevante registre» omfatter mer enn selve registeroppføringen. Departementet ser derfor ikke behov for å tydeliggjøre dette ytterligere ved å videreføre en tilsvarende bestemmelse i forskrift. NSM legger derfor til grunn at det ikke har vært intensjonen å gjøre realitetsendringer på dette området, og at det derfor fortsatt er hjemlet i nytt regelverk at klareringsmyndighetene (i tillegg til NSM) kan innhente utfyllende opplysninger fra den behandlingsansvarlige for registeret.